Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1840 treff

Bokmålsordboka 1014 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

lit 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (2

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • hun fester lit til forklaringen hans
  • sette sin lit til
    stole på
    • han er mannen de setter sin lit til
Artikkelside

lit 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten
Artikkelside

paraplydrink

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drink, ofte en cocktail (1), med en liten parasoll av papir som pynt i glasset
Eksempel
  • nyte fargerike paraplydrinker i solstolen
Artikkelside

mammagutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(liten) gutt som liker best å være med moren sin;
til forskjell fra pappagutt (1)
Artikkelside

mammajente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) jente som liker best å være med moren sin;
til forskjell fra pappajente
Artikkelside

pappajente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) jente som liker best å være med faren sin;
til forskjell fra mammajente
Artikkelside

parakitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk parocchetto ‘liten prest’

Betydning og bruk

populærnavn på (særlig) langhalede papegøyer i flere familier
Artikkelside

pappagutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (liten) gutt som liker best å være med faren sin;
    til forskjell fra mammagutt
  2. (bortskjemt) ung mann som får rikelig med penger fra sin far, eller som faren hjelper med å få en god jobb
    Eksempel
    • bortskjemte pappagutter som tror de eier alt
Artikkelside

bare så vidt

Betydning og bruk

med svært knapp margin;
i svært liten grad;
Sjå: bare
Eksempel
  • det var bare så vidt de slapp unna
Artikkelside

Nynorskordboka 826 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet
Artikkelside

lit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; samanheng med leite (1 og leite (2

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpa kom i siste liten
Artikkelside

paraplydrink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drink, ofte ein cocktail (1), med ein liten parasoll av papir som pynt i glaset
Døme
  • liggje på stranda med ein paraplydrink i handa
Artikkelside

mammagut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(liten) gut som liker best å vere med mora si;
til skilnad frå pappagut (1)
Artikkelside

parakitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk parocchetto ‘liten prest’

Tyding og bruk

populærnamn på (særleg) langhala papegøyar i fleire familiar
Artikkelside

pappagut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (liten) gut som liker best å vere med far sin
  2. (bortskjemd) ung mann som får rikeleg med pengar frå far sin, eller som faren hjelper til å få god jobb
    Døme
    • ein sleisk pappagut
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

berre så vidt

Tyding og bruk

med svært knapp margin;
i svært liten grad;
Sjå: berre
Døme
  • det var berre så vidt dei greidde seg
Artikkelside
Side 1 av 102