Avansert søk

130 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

kvalifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

samling egenskaper og utdanning som gjør en skikket til en oppgave eller et arbeid
Eksempel
  • ha de nødvendige kvalifikasjoner for jobben

kvalifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin qualis ‘hvordan’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. gjøre egnet til en bestemt oppgave;
    skaffe de nødvendige forutsetningene;
    jamfør kvalifisert
    Eksempel
    • kvalifisere seg til et yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserende tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å delta videre i en konkurranse
    Eksempel
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserende runde i mesterligaen

kvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kvalifisere (1) seg
    Eksempel
    • skaffe seg kvalifisering for et bestemt yrke
  2. Eksempel
    • de spilte omkamp i kvalifiseringen mot Sveits

kvalifiseringskamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp (1, 3) der vinneren har kvalifisert seg til en sluttrunde eller til opprykk

kvalifiseringsløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) der vinneren har kvalifisert seg til en sluttrunde eller til opprykk

kvalifiseringsrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde i konkurranse eller turnering der vinneren har kvalifisert seg til en sluttrunde eller til opprykk

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

  1. som har de nødvendige forutsetningene og egenskapene;
    skikket, egnet
    Eksempel
    • kvalifiserte søkere;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • være godt kvalifisert
  2. som bygger på kunnskap eller erfaring
    Eksempel
    • kvalifisert gjetning;
    • en kvalifisert mistanke om kreft

Faste uttrykk

kvalifisert flertall

Betydning og bruk

flertall etter vedtatte regler, oftest flertall;
til forskjell fra absolutt flertall og simpelt flertall;

være skyldig til straff

Betydning og bruk

ha gjort noe som kvalifiserer til straff;

habilitere seg

Betydning og bruk

vise seg dyktig til noe;
kvalifisere seg til en stilling;

Nynorskordboka 64 oppslagsord

kvalifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

samling eigenskapar og utdanning som gjer ein skikka til ei oppgåve eller eit arbeid
Døme
  • ha dei nødvendige kvalifikasjonane

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere eigna til ei viss oppgåve;
    skaffe dei nødvendige føresetnadene;
    jamfør kvalifisert
    Døme
    • kvalifisere seg til eit yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserande runde i meisterligaen

kvalifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kvalifisere (1) seg
    Døme
    • kvalifisering for arbeid i skulen
  2. Døme
    • spele i kvalifiseringa mot Spania

kvalifiseringskamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp (1, 3) der vinnaren har kvalifisert seg til ein sluttrunde eller til opprykk

kvalifiseringsløp, kvalifiseringslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) der vinnaren har kvalifisert seg til ein sluttrunde eller til opprykk

kvalifiseringsrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runde i konkurranse eller turnering der vinnaren har kvalifisert seg til ein sluttrunde eller til opprykk

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

kvalifisert fleirtal

Tyding og bruk

fleirtal etter vedtekne reglar, oftast fleirtal;
til skilnad frå absolutt fleirtal og simpelt fleirtal;

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak