Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

krigstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da det er krig
Eksempel
  • krigstidens grusomheter;
  • lede et land i krigstider
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove anklager
    • de måtte stå standrett for ledelsen
Artikkelside

handelsblokade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. blokade (2) av handelen med et land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrer handel til sjøs i krigstid
Artikkelside

krigstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militærtjeneste i krigstid
Eksempel
  • han meldte seg for krigstjeneste i 1914
Artikkelside

frikorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: korps (1) av frivillige i krigstid
Artikkelside

fribytter

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk vributer ‘person som har frihet til å ta bytte’

Betydning og bruk

  1. person som (i krigstid) røver handelsskip;
  2. person som opptrer på egen hånd
    Eksempel
    • populistiske fribyttere;
    • fribytterne i politikken
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

krigstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da det er krig
Døme
  • krigstidas redsler;
  • ein organisasjon som tek seg av dei såra i krigstider
Artikkelside

krigsteneste, krigstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

militærteneste i krigstid
Døme
  • to års krigsteneste
Artikkelside

fribytar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk vributer ‘person som har fridom til å ta bytte’

Tyding og bruk

  1. person som røvar handelsskip (i krigstid);
  2. person som opptrer på eiga hand
    Døme
    • ein religiøs fribytar
Artikkelside

handelsblokade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. blokade (2) av handelen med eit land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrar handel til sjøs i krigstid
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk eigenleg ‘rett (II,5) halden på ståande fot’

Tyding og bruk

  1. militær særdomstol i krigstid
    • i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove skuldingar
    • ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane
Artikkelside