Bokmålsordboka
fribytter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fribytter | fribytteren | fribyttere | fribytterne |
Opphav
etter lavtysk vributer ‘person som har frihet til å ta bytte’Betydning og bruk
- person som (i krigstid) røver handelsskip;
- person som opptrer på egen hånd
Eksempel
- populistiske fribyttere;
- fribytterne i politikken