Nynorskordboka
standrett
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein standrett | standretten | standrettar | standrettane |
Походження
frå tysk, opphavleg ‘rett halden på ståande fot’Значення та вживання
militær særdomstol i krigstid
Приклад
- i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg
Фіксовані вирази
- stå standrettmåtte forsvare seg mot grove skuldingar
- ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane