Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

lage en knute;
binde sammen;
feste med knute
Eksempel
- knytte en knute;
- knytte slipset;
- knytte skolissene;
- knytte tepper
i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
forbinde, assosiere
Eksempel
- hun var knyttet til instituttet i fem år;
- de nordiske landene er knyttet nær sammen;
- det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
i overført betydning: feste til noen med følelser
Eksempel
- han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
- hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

knytte hånden
presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
knytte neven
presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve
knytte opp
løse opp (en knute)
knytte opp skolissene
knytte opp mot
forbinde med
prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
knytte seg
- trekke seg sammen;
  klemme
  leggmusklene knyttet seg;
  det knytter seg i magen
- om blomsterbunn: svulme opp til kart
  eplene knytter seg

Artikkelside

knytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt knýti

Betydning og bruk

pakke, bylt av sammenknyttet tøystykke

Eksempel

bære noe i et knytte over skulderen

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

stedfesting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å knytte noe til et bestemt sted;

det å stedfeste, lokalisering

Eksempel

en stedfesting for forekomster av truede arter

Artikkelside

stedfeste

verb

Betydning og bruk

knytte til et bestemt sted;

hjemfeste, lokalisere (1)

Eksempel

stedfeste et håndskrift;
det var vanskelig å tid- og stedfeste utsagnet

Artikkelside

spøte

verb

Opphav

av i dialekter spøte ‘liten, spiss pinne’, beslektet med spett

Betydning og bruk

binde og knytte sammen løkker av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan brukes til klær og lignende;

strikke

Eksempel

spøte sokker

Artikkelside

vrenge seg

Betydning og bruk

Se: vrenge

vri seg så innsiden kommer ut
Eksempel
- paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
Eksempel
- magen vrengte seg

Artikkelside

sveise sammen

Betydning og bruk

knytte tett sammen;

forene;

jamfør sammensveiset;

Se: sveise

Eksempel

okkupasjonen sveiset folket sammen

Artikkelside

koble opp mot

Betydning og bruk

Se: koble

bringe en enhet i kontakt med en annen
Eksempel
- utstyr som er koblet opp mot pc-en
knytte et forhold eller en sak til noe annet
Eksempel
- debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne

Artikkelside

knytte hånden

Betydning og bruk

presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball;

Se: knytte

Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

lage ein knute;
binde saman;
feste med knute
Døme
- knyte ein knute;
- knyte slipset;
- knyte endane saman;
- knyte teppe
i overført tyding: setje eller vere i samband med;
assosiere
Døme
- ho er knytt til helsetenesta;
- det knyter seg mange minne til dette
i overført tyding: feste til nokon med kjensler
Døme
- ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
- dra seg saman;
  klemme
  det knyter seg for bringa
- om blomsterbotn: svelle opp til kart
  epla knyter seg

Artikkelside

stadfesting

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staðfesting

Tyding og bruk

det å fastslå at noko er gyldig;
det å stadfeste (1);
sanning (3)
Døme
- få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
det å knytte noko til ein stad;
det å stadfeste (2), lokalisering

Artikkelside

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad ( og feste (

Tyding og bruk

slå fast at noko er gyldig;
godkjenne, sanne (1)
Døme
- Høgsterett har stadfesta domen;
- meldinga er ikkje stadfesta
knytte til ein viss stad;
heimfeste, lokalisere (1)
Døme
- stadfeste ein dialekt

Artikkelside

talrekkje, talrekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje av tal som er knytte til kvarandre på visse måtar

Døme

ei talrekkje på fem siffer

Artikkelside

postverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (

Tyding og bruk

institusjon eller firma som utfører tenester knytte til post (, 3)

Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
magesekk
Døme
- kua har fire magar
- - bladmage
  - nettmage
  - løypemage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
- ha vondt i magen;
- luft i magen
fordøying;
avføring
Døme
- ha dårleg mage;
- treg mage;
- hard mage;
- laus mage
forside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
vom (2), buk (2)
Døme
- liggje på magen;
- mage og rygg;
- gå med bar mage
utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
(stor) vom (2)
Døme
- ein gammal mann med mage;
- ho har barn i magen
i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
Døme
- kjenne eit sug i magen;
- det kriblar i magen;
- det knytte seg i magen;
- gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
ikkje miste fatninga;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage

Artikkelside

lisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin licium ‘tråd’

Tyding og bruk

tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt til pynt på klede

Døme

ho tok på seg skoa og knytte lissene;
kufta er pynta med lisser og vovne band

- kroklisse
- skolisse

Faste uttrykk

på lissa
i fotball: på skotklar fot;
jamfør lissepasning (1)
han fekk ballen på lissa og sette han i målet

Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
Døme
- ein familie på fem;
- familien Andersen;
- til Liv og Knut Haug med familie;
- ha stor familie
slekt;
slektningar;
personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
Døme
- vere av god familie;
- eg er i familie med henne;
- berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
undergruppe av ein orden (4)
etterkomarar etter eitt avlsdyr
i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
Døme
- i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
- dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

stifte familie
etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

Artikkelside

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;

sverje (2), bruke eidar

Døme

banne og sverje;
han bannar for mykje

Faste uttrykk

banne i kyrkja
seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
å seie dette høgt er å banne i kyrkja
banne på
vere viss på
det kan du banne på

Artikkelside

syntagme

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør syn-

Tyding og bruk

i språkvitskap: gruppe av ord eller setningsledd som er knytte saman etter dei syntaktiske reglane til eit meiningsberande språkleg uttrykk;

jamfør hypotagme, katatagme og paratagme

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

knytte 2II, knyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

knytte 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stedfesting

Betydning og bruk

Eksempel

stedfeste

Betydning og bruk

Eksempel

spøte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vrenge seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sveise sammen

Betydning og bruk

Eksempel

koble opp mot

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

knytte hånden

Betydning og bruk

Nynorskordboka 26 oppslagsord

knyte 2II

knyta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

stadfesting

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stadfeste

stadfesta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

talrekkje, talrekke

Tyding og bruk

Døme

postverk

Opphav

knytte 2, knyte

knytte 1

slå 2

knyte 2

mage 1