Розширений пошук

1045 результатів

Словник букмола 476 oppslagsord

hus

іменник середній

Походження

norrønt hús

Значення та вживання

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Приклад
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Приклад
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Приклад
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Приклад
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Фіксовані вирази

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset

huse

дієслово

Походження

norrønt húsa

Значення та вживання

  1. gi husly til
    Приклад
    • kan du huse meg i natt?
    • hotellet kan huse 120 gjester
  2. ha i bevisstheten
    Приклад
    • huse onde tanker

mark 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Значення та вживання

  1. utmark, oftest med skog
    Приклад
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Приклад
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Приклад
    • arbeide ute på markene
  4. Приклад
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Фіксовані вирази

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagområdet er det fortsatt mye upløyd mark

kurssenter

іменник середній

Значення та вживання

sted, hus eller anlegg (2) hvor en arrangerer kurs (2 og der deltakerne også ofte kan overnatte og spise
Приклад
  • et kurssenter for mennesker med artrose;
  • på kurssenteret har de plass til 100 deltakere

full

прикметник

Походження

norrønt fullr

Значення та вживання

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Приклад
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstendig, komplett, hel, uavgrenset
    Приклад
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Приклад
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Фіксовані вирази

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

tun

іменник середній

Походження

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Значення та вживання

  1. åpen, flat plass mellom husene på en gård eller lignende;
    Приклад
    • stå ute på tunet
  2. sted på en gård der husene står, til forskjell fra markene omkring
    Приклад
    • gå hjem i tunet
  3. samling av hus som tilhører ett gårdsbruk
    Приклад
    • en gård med to tun
  4. samling av bygninger, institusjoner og lignende

ute

прислівник

Походження

norrønt úti, av ut

Значення та вживання

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Приклад
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Приклад
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Приклад
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Приклад
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Приклад
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Приклад
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Приклад
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Приклад
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Фіксовані вирази

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

trekke

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. føre fra et sted til et annet;
    Приклад
    • trekke noen inntil seg;
    • trekke for gardinene;
    • hesten trakk en vogn etter seg;
    • turistene trekker på store kofferter;
    • de har trukket dyna over seg
  2. flytte seg fra et sted til et annet
    Приклад
    • trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
    • folkene trakk inn i huset;
    • fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
    • når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Приклад
    • trekke pusten;
    • naturen trekker turister;
    • støvlene trekker vann;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • gå ut for å trekke litt luft
  4. ta opp eller fram
    Приклад
    • trekke kølapp;
    • trekke kort fra bunken;
    • trekke kniv
  5. dra med seg;
    bringe inn i en situasjon
    Приклад
    • prøve å trekke med seg flere;
    • bli trukket inn i en konflikt
  6. komme fram til
    Приклад
    • trekke en rask konklusjon;
    • trekke en grense mellom jobb og privatliv;
    • trekke linjer mellom ulike hendelser
  7. slutte å la gjelde;
    Приклад
    • trekke tilbake en tillatelse;
    • partiet trekker forslaget til ny skattereform
  8. avgjøre ved slump
    Приклад
    • trekke om hvem som vinner;
    • bli trukket ut til å være med
  9. nøle mens en snakker;
    Приклад
    • trekke lenge på noe;
    • han trakk litt på det før han svarte
  10. dra fordel av;
    Приклад
    • vi må trekke på kompetansen i bedriften
  11. i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
    Приклад
    • trekke en kopp kaffe;
    • pølsene skal trekke noen minutter
  12. redusere mengde eller størrelse;
    Приклад
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt
  13. dra i flokk;
    Приклад
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  14. Приклад
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Фіксовані вирази

  • komme trekkende med
    nevne eller argumentere med noe idiotisk, usaklig eller uønsket;
    komme drassende med (2), komme dragende med
    • alltid skulle han komme trekkende med dette for lengst utdaterte verdenssynet sitt
  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke fram
    snakke om;
    nevne (2), påpeke
    • trekke fram flere positive sider av saken
  • trekke ned
    utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
    trekke opp (4)
    • ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
  • trekke om
    sette eller sy trekk (2, 8) på
    • trekke om sofaen
  • trekke opp
    1. stramme fjæren (2 i en mekanisme
      • trekke opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekker opp til uvær
    3. åpne flaske med en opptrekker
      • trekke opp en flaske italiensk vin
    4. utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
      trekke opp (4)
      • husk å trekke opp etter deg!
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg sammen
    gjøre seg mindre og mer kompakt;
    krype sammen, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekke seg sammen
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut

stove

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt stofa

Значення та вживання

  1. lite, enkelt hus;
  2. hus brukt til overnatting eller servering

stue 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt stofa

Значення та вживання

  1. lite, enkelt hus;
    Приклад
    • de bodde i en liten stue
  2. hytte brukt til overnatting eller servering
    Приклад
    • skiforeningens stuer melder om godt besøk
  3. oppholdsrom i bolighus
  4. (større) rom eller lokale

Словник нюношка 569 oppslagsord

hus

іменник середній

Походження

norrønt hús

Значення та вживання

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Приклад
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Приклад
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Приклад
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Приклад
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Фіксовані вирази

  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    2. som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

huse

husa

дієслово

Походження

norrønt húsa

Значення та вживання

  1. gje husly til
    Приклад
    • huse nokon for natta
  2. ha i medvitet
    Приклад
    • huse vonde tankar
  3. byggje hus
    Приклад
    • huse opp garden
  4. Приклад
    • dei har hust der ei tid

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Приклад
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Приклад
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Приклад
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Приклад
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Приклад
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Приклад
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Приклад
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Приклад
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Приклад
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Приклад
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Приклад
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Приклад
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Приклад
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Фіксовані вирази

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    for det meste;
    til saman;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og heile var festivalen ein suksess
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

høgje

høgja

дієслово

Походження

av høg (1

Значення та вживання

  1. gjere høgare, byggje på i høgda;
    Приклад
    • høgje eit hus;
    • høgje opp gangfeltet
  2. gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare;
    Приклад
    • høgje lydstyrken
  3. gjere (tal, pris eller liknande) høgare;
    Приклад
    • høgje prisane
  4. gjere større, sterkare;
    Приклад
    • høgje verknaden

høgd, høgde 1

іменник жіночий

Походження

av høg (1

Значення та вживання

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Приклад
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Приклад
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Приклад
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Приклад
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Приклад
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Приклад
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Приклад
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Фіксовані вирази

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    1. oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    2. i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    3. ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    1. like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    2. på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

høg 1

прикметник

Походження

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Значення та вживання

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Приклад
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Приклад
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Приклад
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Приклад
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Приклад
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Приклад
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Приклад
    • vere høg på hasj

Фіксовані вирази

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    1. høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    2. sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte

husk 1

іменник чоловічий

Походження

av lågtysk huske, hüske, hüsken ‘lite hus, futteral’; diminutiv av hus

Значення та вживання

  1. lêrstykke til utfylling på skoleist;
    øvre del på skoleist

sprinte

sprinta

дієслово

Походження

av engelsk sprint; same opphav som sprette (1

Значення та вживання

springe fort i eit løp eller for å nå noko;
Приклад
  • han sprinta inn til sølv;
  • vi må sprinte i hus før regnet kjem

halloween

іменник чоловічий

Вимова

hælåviˊn eller halåviˊn

Походження

av engelsk halloween, samantrekking av All-Hallow-Even ‘alle helgenars aftan’

Значення та вживання

den siste kvelden i oktober, som blir feira ved at (særleg) barn kler seg ut, går frå hus til hus og tiggar snop, og ved at ein set ut utskorne graskar med lys i;

gå 1

дієслово

Походження

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Значення та вживання

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
    Приклад
    • lære å gå;
    • dei gjekk seg ein tur i skogen;
    • korkje kunne krype eller gå;
    • skal vi gå eller ta buss?
    • dei går til fots ned til stranda;
    • gå på tå;
    • gå på hendene;
    • vi har gått ein del på ski i påska;
    • konstabelen kom gåande over torget;
    • det gjekk nokon i døra;
    • gå forbi nokon;
    • dei måtte gå ein omveg rundt huset;
    • gå to steg fram;
    • ho går ærend i byen
  2. brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
    Приклад
    • gå lenge med influensa;
    • problemet går att i alle land;
    • gå og drive;
    • gå og vente;
    • gå og hangle;
    • gå og vone;
    • gå i sitt tjuande år;
    • gå på jakt;
    • gå på loffen;
    • gå på friing;
    • gå på skule;
    • gå i lære
  3. pleie å bruke
    Приклад
    • eg går alltid med hatt
  4. med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
    Приклад
    • gå feil;
    • gå konkurs;
    • gå fallitt;
    • gå av bussen;
    • kome og gå som ein vil;
    • gå ut;
    • gå heim;
    • gå til sides;
    • gå i land;
    • gå om bord;
    • gå sin veg;
    • ho har alt gått;
    • ho er alt gått;
    • skal vi gå å bade?
    • gå i grava;
    • gå i krigen;
    • gå i selskap;
    • gå på kino;
    • gå til sjøs;
    • gå til sengs;
    • gå til ro;
    • gå frå hus og heim;
    • gå ut på byen;
    • la oss gå
  5. med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endrast
    Приклад
    • bilen går fort;
    • vogna går på skjener;
    • skuffa går lett;
    • båten går for fulle segl;
    • det går fisk i elva;
    • det gjekk så det spruta;
    • hjulet går rundt;
    • klokka går for fort;
    • klokka går på 12;
    • det gjekk kaldt nedover ryggen;
    • det går straumar i vatnet;
    • gå tilbake;
    • gå attende
  6. med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
    Приклад
    • brøda går for tjue kr stykket;
    • varene går unna;
    • gå av mote;
    • huset gjekk opp i røyk;
    • gå tapt;
    • det gjekk hol på sokkane;
    • gå i stykke;
    • gå i knas;
    • gå sund;
    • det har gått prestisje i saka;
    • det har gått ròte i treet;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • døra gjekk opp;
    • vasen gjekk i golvet;
    • avisa går i trykken;
    • aksla gjekk or led;
    • kvar går turen?
    • skipet går på England;
    • elva går over breiddene;
    • la gå!
    • la ankeret gå!
    • toget går snart
  7. bli borte;
    Приклад
    • lyset har gått
  8. øydeleggjast, ryke (3)
    Приклад
    • lyspæra har gått;
    • det gjekk nokre sidebein
  9. om tid: lide (2
    Приклад
    • det går mot vår;
    • tida går;
    • dagane går med leik og moro
  10. strekkje seg, liggje, vere
    Приклад
    • vegen går gjennom dalen;
    • elva går i svingar;
    • det går ein raud tråd gjennom forteljinga
  11. Приклад
    • det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
    • det er ein farang som går
  12. Приклад
    • det går gjetord om ho;
    • det går rykte om han
  13. lykkast, vere mogleg
    Приклад
    • det skal gå!
    • dette går ikkje
  14. utvikle seg i ei viss lei
    Приклад
    • alt går meg imot;
    • det går bra med han;
    • det går dårleg for han;
    • det går ille for han;
    • det går smått med han;
    • alt går sin gang
  15. vere i rørsle, i verksemd;
    Приклад
    • motoren går;
    • uret går;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • pusten går;
    • sjøen går høg
  16. Приклад
    • dette går for å vere stor kunst;
    • gå for det same;
    • gå ut på eitt;
    • det får gå for denne gongen;
    • setelen går ikkje lenger;
    • kvitteringa går som garanti
  17. Приклад
    • vatnet går opp til midja;
    • boka går fram til 1900
  18. Приклад
    • det går fem eple på eitt kilo;
    • det går 10 l i bytta
  19. Приклад
    • ølet går
  20. bli vist (for tida)
    Приклад
    • går det noko på kino?
  21. ha som grunntone
    Приклад
    • songen går i moll;
    • melodien går i C-dur
  22. følgje same mønster som
    Приклад
    • verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Фіксовані вирази

  • den går ikkje!
    historia, orsakinga blir ikkje godteken
  • gå an
    vere mogleg, akseptabel eller tillaten
    • det må gå an å be om ein verdig debatt
  • gå att
    1. vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    2. vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • gå av
    1. bli avfyrt;
      smelle
      • skotet gjekk av
    2. dele seg;
      brotne
      • staven gjekk av på midten
    3. slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå av seg
    utvikle seg; hende, bere til
  • gå av stabelen
    1. bli sjøsett
    2. gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
  • gå bort
    1. verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    2. døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    3. vitje andre
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikkje bli av
    • pengane gjekk fløyten
  • gå for det
    omkome, krepere
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bere til
  • gå for vidt
    overdrive
  • gå fram
    gjere (noko) (slik eller slik)
  • gå fram av
    vere tydeleg frå (samanhengen)
  • gå framover
    ha framgang
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • gå frå
    slutte å følgje eller etterleve
    • gå frå ei avtale
  • gå frå konsepta
    miste fatninga
  • gå frå kvarandre
    skiljast
  • gå frå vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    miste vitet
    • eg held på å gå frå vitet
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • gå i seg sjølv
    granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
  • gå i stå
    stoppe opp
    • planlegginga har fullstendig gått i stå
  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken
  • gå igjen
    1. vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
    2. vise seg etter døden
  • gå imot
    1. gå til åtak på eller forsvare seg
      • gå imot fienden
    2. kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot eit framlegg
  • gå inn
    1. om blad, avis: slutte å kome ut
    2. om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
  • gå inn for
    vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
  • gå inn på
    1. ta (nærmare) for seg
    2. samtykkje i
  • gå inn under
    bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
  • gå med
    1. bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
      • det gjekk med 50 brød
    2. (om person) stryke med;
      døy
  • gå med på
    samtykkje i;
    vedgå (noko)
  • gå ned
    minke
  • gå om
    handle om;
    dreie seg om
    • gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
  • gå opp
    1. auke, stige
      • talet på smitta gjekk opp
    2. gje full løysing
      • reknestykket gjekk opp;
      • kabalen gjekk opp
    3. rakne
      • gå opp i saumane
    4. smelte, tine
      • vatna går opp;
      • isen går opp
  • gå opp for
    (brått) bli klart, tydeleg for
    • det gjekk eit lys opp for han
  • gå opp i
    i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
    • 3 går opp i 9
  • gå opp i opp
    om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • gå over til
    skifte side, ta til å bruke
  • gå på
    1. ta fatt
      • huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
    2. gjelde
      • krtikken går på person, ikkje sak
    3. få som resultat
      • gå på tap
    4. vere avhengig av, nytte
      • gå på stoff;
      • gå på medikament
  • gå rundt
    1. kantre, velte, tippe over
    2. ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • gå saman
    1. ha følgje
    2. høve saman;
      harmonere
      • fargane går ikkje saman
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til ein korkje kan kome fram eller attende
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    1. setje i verk;
      kome i gang med
      • gå til åtak;
      • gå til verket;
      • gå til streik;
      • gå til nedlegging
    2. bere til, skje;
      ha seg
      • han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
      • korleis gjekk det til at det blei nybygg?
    3. (om person) døy
  • gå tilbake
    1. minke i storleik eller kvalitet;
      verte mindre eller dårlegare
      • partiet gjekk tilbake i oppslutnad
    2. falle attende til tidlegare tilstand
      • gå tilbake på eit løfte;
      • gå tilbake på krav
    3. vende attende til ein stad eller ein tilstand
      • vi gjekk tilbake til bilen
  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå unna
    1. halde seg borte frå;
      vike for nokon eller noko
    2. gå føre seg i raskt tempo;
      gå fort
      • flyttinga gjekk unna på ei helg
    3. få rask avsetnad
      • varene går unna
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • gå ut med
    gjere offentleg kjend
    • gå ut med ein bodskap
  • gå ut mot
    kritisere (nokon) sterkt
  • gå ut over
    råke (nokon), verke på, få følgjer for
  • gå ut på
    dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
  • ha noko å gå på
    ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
  • ikkje gå an
    1. ikkje la seg gjere
    2. ikkje søme seg
  • kva går det av deg?
    korleis er det du ber deg åt?
  • la gå
    1. ikkje hindre;
      gje lov til
      • dei let han gå
    2. det får så vere
      • men lat gå, det kunne vere moro å prøve
  • noko som går
    sjukdom som mange får samstundes
    • det er noko som går
  • som ein står og går
    slik ein nettopp da er kledd; ubudd
  • så gjekk vi da
    la oss gå