Розширений пошук

29 результатів

Словник букмола 15 oppslagsord

holt 1

іменник чоловічий або середній

Походження

fra lavtysk ‘tre, skog’; samme opprinnelse som tysk Holz ‘tre’

Значення та вживання

stang eller stykke laget av tre

holt 2

іменник середній

Походження

norrønt holt

Значення та вживання

lite skogstykke;

hule 2, hole 3

дієслово

Походження

norrønt hola; jamfør hul

Значення та вживання

gjøre hul;
grave (ut)

Фіксовані вирази

  • hule ut
    • gjøre hul
      • hule ut en stokk
    • i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
      • inflasjonen huler ut pengeverdien

hole 5

дієслово

Походження

av tysk holen ‘hente’

Значення та вживання

skaffe seg;
få tak i
Приклад
  • i den bransjen er det penger å hole

hul, hol 3

прикметник

Походження

norrønt holr

Значення та вживання

  1. som har et tomt rom innvendig
    Приклад
    • en hul trestamme;
    • veggen var hul
  2. som har rundaktig, skålformet fordypning
    Приклад
    • ha hule kinn
  3. Приклад
    • hule fraser;
    • mye av det han sier, virker hult
  4. Приклад
    • en hul stemme;
    • en hul hoste

Фіксовані вирази

  • ha i sin hule hånd
    ha fullstendig kontroll over
    • han har dem i sin hule hånd

snar 1

іменник середній

Походження

beslektet med snare (1

Значення та вживання

snipp av en skog;
jamfør skogsnar
Приклад
  • fuglene fløytet inne i snaret

rundholt

іменник чоловічий або середній

Походження

jamfør holt (1

Значення та вживання

fellesbetegnelse for master, stenger, rær og lignende i riggen på en båt

skogholt, skauholt

іменник середній

Походження

jamfør holt (2

Значення та вживання

mindre samling av trær

rettholt

іменник чоловічий або середній

Походження

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Значення та вживання

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter

lund

іменник чоловічий

Походження

norrønt lundr

Значення та вживання

  1. mindre samling av trær;
  2. vigslet sted utendørs
    Приклад
    • den hellige lunden

Словник нюношка 14 oppslagsord

holt 1

іменник чоловічий або середній

Походження

frå lågtysk ‘tre, skog’; same opphav som tysk Holz ‘tre’

Значення та вживання

stong eller stykke laga av tre

holt 2

іменник середній

Походження

norrønt holt

Значення та вживання

lite skogstykke;

hole 4, hóle 4

hola, hóla

дієслово

Походження

av tysk holen ‘hente’

Значення та вживання

skaffe seg;
få tak i
Приклад
  • i den bransjen er det pengar å hole

hol 3

прикметник

Походження

norrønt holr

Значення та вживання

  1. med tomrom innvendig
    Приклад
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Приклад
    • eit holt kinn
  3. Приклад
    • det var berre hole frasar
  4. Приклад
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Фіксовані вирази

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

skei

іменник жіночий

Походження

norrønt skeið

Значення та вживання

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Приклад
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Приклад
    • ei skei sukker
  3. sluk (1 forma som eit skeiblad

Фіксовані вирази

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman

kryssholt

іменник середній

Походження

jamfør holt (1

Значення та вживання

T-forma feste for tau på båtar

ibenholt

іменник чоловічий або середній

Походження

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Значення та вживання

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros

kjerre 2

іменник чоловічий

Походження

av kjerr

Значення та вживання

rettholt

іменник чоловічий або середній

Походження

frå lågtysk; av rett (3 og holt (1

Значення та вживання

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg eller liknande bein eller plan

friholt

іменник чоловічий або середній

Походження

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Значення та вживання

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;