Nynorskordboka
hole 4, hóle 4
hola, hóla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å holaå hole | holer | holte | har holt | hol! |
å hólaå hóle | hóler | hólte | har hólt | hól! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
holt + substantiv | holt + substantiv | den/det holte + substantiv | holte + substantiv | holande |
hólt + substantiv | hólt + substantiv | den/det hólte + substantiv | hólte + substantiv | hólande |
Opphav
av tysk holen ‘hente’Tyding og bruk
skaffe seg;
få tak i
Døme
- i den bransjen er det pengar å hole