Bokmålsordboka
hule 2, hole 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hole | holer | hola | har hola | hol! |
| holte | har holt | |||
| å hule | huler | hulet | har hulet | hul! |
| hulte | har hult |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hola + substantiv | hola + substantiv | den/det hola + substantiv | hola + substantiv | holende |
| holt + substantiv | holt + substantiv | den/det holte + substantiv | holte + substantiv | |
| hulet + substantiv | hulet + substantiv | den/det hulede + substantiv | hulede + substantiv | hulende |
| den/det hulete + substantiv | hulete + substantiv | |||
| hult + substantiv | hult + substantiv | den/det hulte + substantiv | hulte + substantiv | |
Opphav
norrønt hola; jamfør hulBetydning og bruk
gjøre hul;
grave (ut)
Faste uttrykk
- hule ut
- gjøre hul
- hule ut en stokk
- i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
- inflasjonen huler ut pengeverdien