Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

hierarki

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin hierarchia; fra gresk ‘de helliges styre’, av hieros ‘hellig’ og arkhein ‘styre, lede’

Betydning og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordnet etter rang (1, 2)
    Eksempel
    • innordne seg i et hierarki
  2. kirkesystem organisert etter rang;
  3. Eksempel
    • det militære hierarkiet

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning

samfunnsstige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hierarki i et samfunn;
Eksempel
  • en bok om folk litt nede på samfunnsstigen

hierark

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hierarki

Betydning og bruk

leder eller medlem av hierarki

hierarkisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kjennetegner et hierarki (1)
Eksempel
  • en hierarkisk struktur
  • brukt som adverb
    • en hierarkisk oppbygd organisasjon

befalingsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, for eksempel Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å lede og befale;

hakkeorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tendens i dyreflokker til å lage en rangordning slik at et individ med høy status ustraffet kan angripe dem med lavere status
  2. i overført betydning: hierarki hvor de sterke dominerer de svake

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hierarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin hierarchia; frå gresk ‘styret til dei heilage’, av hieros ‘heilag’ og arkhein ‘leie, styre’

Tyding og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordna etter rang (1, 2)
    Døme
    • vere på botnen av eit hierarki
  2. kyrkjesystem organisert etter rang;
  3. Døme
    • det militære hierarkiet

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning

hakkeorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tendens i dyreflokkar til å lage ei rangordning slik at individ med høg status ustraffa kan gå til åtak på dei med lågare status
  2. i overført tyding: hierarki der dei sterke dominerer dei svake

hierarkisk

adjektiv

Tyding og bruk

som kjenneteiknar eit hierarki (1)
Døme
  • ein hierarkisk struktur
  • brukt som adverb
    • ein hierarkisk oppbygd organisasjon

befalingsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, til dømes Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å leie og befale;

hierark

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hierarki

Tyding og bruk

leiar eller medlem av hierarki

-arki

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk -arkhia, av arkhos ‘leiar, styrar’

Tyding og bruk

suffiks som lagar ord for maktforhold eller styreform;
i ord som hierarki og monarki

samfunnsstige

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hierarki i eit samfunn;
Døme
  • gjere karriere og klatre oppover samfunnsstigen