Bokmålsordboka
tind
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tind | tinden | tinder | tindene |
Opphav
norrønt tindrBetydning og bruk
- tann, takk (2 i redskap
Eksempel
- tindene i en rive, kam
- høy, spiss fjelltopp
Eksempel
- alpelignende fjell med ville, forrevne tinder
- med gammel form tinde (fra dansk) i uttrykk som
- stå på berømmelsens, maktens tinde