Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
401 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

høyre 1, høgre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av høyre (3

Betydning og bruk

høyre hånd eller høyre fot
Eksempel
  • skrive med høyre;
  • skyte med høyre
Artikkelside

høyre 2, høgre 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk betegnelse på de kongetro, som i den franske riksforsamlingen i 1789 satt til høyre for presidenten

Betydning og bruk

(navn på) politisk parti, gruppe eller retning med et konservativt idégrunnlag;
Eksempel
  • det danske høyre;
  • stemme Høyre
Artikkelside

høyre 3, høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘bekvem’

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden eller i den retningen som er motsatt av der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • høyre arm;
    • høyre skulder;
    • sitte på høyre side av noen;
    • skille mellom høyre og venstre
  2. som befinner seg i høyre halvdel av et område eller synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på høyre siden av veien;
    • se til høyre;
    • ta til høyre;
    • huset til høyre;
    • befinne seg helt til høyre i bildet;
    • høyre kantspiller
  3. i politikk: konservativ
    Eksempel
    • høyre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjøre høyre om
    vende seg mot høyre
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

ta av

Betydning og bruk

Se: ta
  1. fjerne (fra)
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • han tok av lua;
    • han ble tatt av saken
  2. gi ly
    Eksempel
    • skogen tar av for vinden
  3. spakne
    Eksempel
    • vinden tar av
  4. gå ned i vekt
    Eksempel
    • ta av tre kilo;
    • han har tatt av litt i det siste
  5. begynne å stige for alvor;
    nå de store høyder
    Eksempel
    • det var i fjor at salget virkelig tok av
  6. legge til side;
    holde av;
    reservere
    Eksempel
    • ta av en vare til noen en kjenner;
    • de har tatt av noen plasser på første benk
  7. lette fra bakken
    Eksempel
    • flyet tok av
  8. vike av fra en retning
    Eksempel
    • ta av til høyre i krysset
Artikkelside

skyte rechts

Betydning og bruk

støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd;
Se: rechts
Artikkelside

skeie ut

Betydning og bruk

Se: skeie
  1. oppføre seg løssluppent
    Eksempel
    • de skeier ut med godteri
  2. ta feil retning
    Eksempel
    • hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. jamfør farsside og morsside
    Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; beslektet med venn

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • venstre fot;
    • huset ligger på venstre side av veien;
    • ha vondt i venstre side;
    • ta av til venstre;
    • se til venstre og høyre;
    • sitte til venstre for noen;
    • ikke vite forskjell på venstre og høyre
  2. som befinner seg i venstre halvdel av et område eller et synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på venstre side av veien;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Eksempel
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hånd
    Eksempel
    • få seg en rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hånd
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjøre venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside

Nynorskordboka 322 oppslagsord

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

teken

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. innhenta;
    halden fast;
    Døme
    • dei vart tekne til fange
  2. Døme
    • dei vart djupt tekne av det dei fekk høyre
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

sum 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å summe (1
Døme
  • høyre summet av røyster
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
Artikkelside

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams meiningar, føremål, tru osv.;
  2. i bunden form eintal: dei finare krinsane i selskapslivet
    Døme
    • høyre til sosieteten
Artikkelside

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; jamfør sort

Tyding og bruk

ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet;
Døme
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under
Artikkelside

sprakelyd, sprakeljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd av noko som sprakar (2
Døme
  • høyre sprakelyd frå høgtalarane
Artikkelside

senke

senka

verb

Opphav

frå dansk; same opphav som søkkje

Tyding og bruk

  1. få til å søkke (2, 1);
    Døme
    • senke ein båt
  2. fire ned
    Døme
    • dei senka flagget til halv stong
  3. bøye (3, 1) eller rette nedover
    Døme
    • du må senke hovudet for å kome gjennom døra;
    • han senka blikket da ho såg på han
  4. setje ned;
    gjere lågare;
    Døme
    • landet senkar skattane;
    • dei nye opptaksreglane senka nivået på studentane;
    • ho senka stemma så ingen andre skulle høyre kva ho sa

Faste uttrykk

  • senke seg
    • røre seg nedover
      • brystkassa heva og senka seg med pusten
    • breie seg utover
      • mørkeret senka seg over landskapet;
      • julefreden hadde endeleg senka seg
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
Artikkelside

inngå

verb

Opphav

av inn (2 og gå (1

Tyding og bruk

  1. vere ein del av;
    Døme
    • spørsmål som ikkje inngår i vanleg undervisning
  2. gå inn i eit gjensidig forpliktande forhold
    Døme
    • inngå ekteskap;
    • inngå ei avtale
Artikkelside
Side 1 av 33