Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
fyre av
Betydning og bruk
skyte
(4)
;
Se:
fyre
Eksempel
fyre av et skudd
Artikkelside
skyte rechts
Betydning og bruk
støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd
;
Se:
rechts
Artikkelside
rechts
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
rekjts
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
høyre, høyrehånds
;
motsatt
links
(1)
Eksempel
rechts gjenger på bolten
brukt som adverb: mot høyre eller med høyre hånd
Eksempel
skruen går rechts
Faste uttrykk
skyte rechts
støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
fyre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
tenne
(1)
Eksempel
fyre
i ovnen
varme opp
Eksempel
fyre
godt i ovnen
;
fyre
med olje
;
begynne å
fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
fyre av et skudd
fyre for kråkene
slippe ut varmen
fyre løs
skyte
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(1)
fyre opp i ovnen
få til å bli mer livlig eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemningen
;
fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside
løsning
1
I
,
løysing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leysing
, av
løysa
‘løse, frigi’
;
jamfør
løse
Betydning og bruk
det å gjøre løs eller fri fra noe
som etterledd i ord som
eggløsning
isløsning
teleløsning
det å fyre av
;
jamfør
løse
(4)
Eksempel
løsning av skudd
det å
løse
(5)
eller bli løst opp (i væske)
;
jamfør
løsning
(
2
II)
Eksempel
løsning
av sukker i vann
det å finne svar eller forklaring på noe
;
jamfør
løse
(6)
Eksempel
løsningen
av mysteriet
svar eller forklaring på noe
;
resultat
Eksempel
finne
løsningen
;
de fem først uttrukne med riktig
løsning
får premie
;
saken fikk en overraskende
løsning
praktisk ordning eller måte å gjøre noe på
;
jamfør
løse
(7)
Eksempel
finne fram til en helhetlig
løsning
;
finne en bedre
løsning
av oppgavene i eldreomsorgen
som etterledd i ord som
forhandlingsløsning
nødløsning
planløsning
det å skaffe seg ved å betale
;
jamfør
løse
(8)
Eksempel
løsning av billett om bord på toget
Artikkelside
løse
,
løyse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Betydning og bruk
gjøre løs fra et feste
Eksempel
løse
en båt
;
han løser hunden fra båndet
gjøre fri fra forpliktelse, tvang
eller lignende
Eksempel
bli løst fra forpliktelsene sine
;
løse
noen ut av en vanskelig situasjon
gjøre løsere
eller
romsligere
;
åpne, løsne
Eksempel
løse
en knute
;
han løste på snippen
;
hun løser grepet
gi fritt løp
;
fyre av
Eksempel
løse
ild
;
de løste skudd
blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding
;
jamfør
løse opp
(1)
Eksempel
løse
en tablett i vann
finne svar eller forklaring på
Eksempel
løse
gåter
;
løse
kryssord
;
løse
en ligning
greie opp i
;
ordne
Eksempel
løse
et praktisk problem
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Eksempel
løse
billett
;
stadig færre løser fiskekort i Oslomarka
Faste uttrykk
løse av
komme i stedet for
;
ta over etter
;
avløse
(1)
dagskiftet
løser
av nattskiftet klokka sju
løse inn
betale for å få igjen et verdipapir, et pant
eller lignende
løse
inn klokka hos pantelåneren
løse opp
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
løse opp tablettene i vann
få til å dele seg opp i mindre enheter
politiet løste opp folkemengden
gjøre mer avslappet
hun løser opp stemningen med en morsom tale
løse seg opp
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukkeret løste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
tåken
løser
seg opp
;
køen har løst seg opp
løse seg
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukker
løser
seg i varmt vann
om konflikt, problem
eller lignende
: bli fjernet eller gå i orden
konflikten løste seg
løse ut
betale en medeier for å overta vedkommendes part
han løste ut søsknene da faren døde
sette i gang
;
utløse
(1)
løse ut et snøskred
;
lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside
brenne av
Betydning og bruk
Se:
brenne
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
Eksempel
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
Eksempel
brenne av alle pengene med en gang
Artikkelside
kanon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kanoˊn
Opphav
av
italiensk
cannone
, opprinnelig’stort rør', av
canna
‘rør’
;
beslektet med
kanal
Betydning og bruk
artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Eksempel
fyre av en
kanon
apparat, maskin(del) som skyter ut noe
som etterledd i ord som
snøkanon
vannkanon
hardt skudd i ballspill
Eksempel
sende inn en
kanon
oppe i vinkelen
toppfolk
(
for eksempel
i idrett eller politikk)
Eksempel
alle de store
kanonene
stilte til start
Faste uttrykk
løs kanon
person som handler på uforutsigelig måte
han blir beskrevet som en løs kanon på dekk
;
hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
skyte spurv med kanoner
bruke for sterke midler mot en veik motstander
eller
i en liten sak
som skutt ut av en kanon
med svært stor fart
Artikkelside
dublé
,
duble
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
dubleˊ
Opphav
fra
fransk
;
av
dublere
Betydning og bruk
metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
Eksempel
et ur i
dublé
det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig
;
det å
dublere
(4)
;
jamfør
dublett
(2)
støt som en
dublerer
en biljardkule med
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
fyre av
Tyding og bruk
skyte
(1)
;
Sjå:
fyre
Døme
han fyrte av eit skot
Artikkelside
rechts
adjektiv
Vis bøying
Uttale
rekjts
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
høgre, høgrehånds
;
motsett
links
(1)
Døme
ei skrue med rechts gjenge
brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
Døme
gå rechts
Faste uttrykk
skyte rechts
støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
løysing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysing
, av
leysa
‘løyse, frigje’
;
jamfør
løyse
Tyding og bruk
det å gjere laus eller fri frå noko
som etterledd i ord som
eggløysing
isløysing
teleløysing
det å fyre av
;
jamfør
løyse
(4)
Døme
løysing av skot
det å
løyse
(5)
eller
bli løyst opp (i væske)
Døme
løysing av sukker i vatn
løysning
,
oppløysning
Døme
basiske løysingar
det å finne svar eller forklaring på noko
;
jamfør
løyse
(6)
Døme
spørsmålet krev ei løysing
svar eller forklaring på noko
;
resultat
Døme
ei enkel løysing
;
finne ei løysing på mysteriet
praktisk ordning eller måte å gjere noko på
Døme
finne ei heilskapleg løysing
;
finne ei god løysing i eldreomsorga
som etterledd i ord som
forhandlingsløysing
naudløysing
planløysing
det å skaffe seg ved å betale
Døme
løysing av billett om bord på toget
Artikkelside
kanon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kanoˊn
Opphav
av
italiensk
cannone
, opphavleg ‘stort røyr’, av
canna
‘røyr’
;
samanheng med
kanal
Tyding og bruk
artillerivåpen som skyt med flat kulebane
Døme
fyre av ein kanon
apparat, maskin(del) som skyt ut noko
som etterledd i ord som
snøkanon
vasskanon
hardt skot i ballspel
Døme
skyte ein kanon
toppfolk
(
til dømes
i idrett
eller
politikk)
Døme
vere ein av dei store kanonane
Faste uttrykk
laus kanon
person som handlar på ein uføreseieleg måte
ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd
;
han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
skyte sporv med kanonar
bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
brenne laus
Tyding og bruk
Sjå:
brenne
fyre av (mange) skot
Døme
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
Døme
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
Døme
dei brende laus mot leiinga
Artikkelside
brenne av
Tyding og bruk
Sjå:
brenne
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
Døme
brenne av eit skot
bruke opp
Døme
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100