Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

fylle 2

verb

Opphav

av fyll (1

Betydning og bruk

drikke og svire

fyll 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fylle (1

Betydning og bruk

overdrevet alkoholdrikking;
Eksempel
  • fyll er ikke fest;
  • gå på fylla;
  • gjøre noe i fylla;
  • uhemmet fyll

fyll 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å fylle med
    Eksempel
    • fyllet i dyna
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;

røre 3

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Betydning og bruk

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Eksempel
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Eksempel
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Eksempel
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Eksempel
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Eksempel
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Eksempel
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Eksempel
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Faste uttrykk

  • røre opp
    • uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    • rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    • bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    • begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    • skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    • ta på
    • komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    • gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
    Eksempel
    • vingle i en sak;
    • jeg vingler mellom to alternativer
    • brukt som adjektiv:
      • et vinglende parti

slagsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det å slåss eller kjempe, oftest med bare never;
    Eksempel
    • komme i slagsmål;
    • han havner alltid i slagsmål i fylla
  2. i overført betydning: opphetet diskusjon mellom svært uenige parter
    Eksempel
    • det ble et veritabelt slagsmål om foreldreretten

krakilsk

adjektiv

Opphav

av tysk krakeelig

Betydning og bruk

Eksempel
  • han blir så krakilsk i fylla

fylleslagsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slagsmål i fylla

kjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjøre
Eksempel
  • det er to timers kjøring dit;
  • hun er tatt for kjøring i fylla;
  • kjøring av et dataprogram

Nynorskordboka 15 oppslagsord

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire

fyll 1

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

overdriven alkoholdrikking;
Døme
  • fyll er ikkje fest;
  • gå på fylla;
  • gjere noko dumt i fylla

fyll 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko til å fylle med
    Døme
    • kake med fyll;
    • fyllet i puta;
    • køyre på fyll i dumpa
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  3. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

vingle

vingla

verb

Opphav

truleg samanheng med svinge

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vere ustø;
    fare hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Døme
    • vingle att og fram;
    • flyet vingla kraftig;
    • vingle i fylla
  2. i overført tyding: ha vanskar med å ta standpunkt;
    Døme
    • vingle i ei sak;
    • dei vinglar mellom ulike standpunkt
    • brukt som adjektiv:
      • eit vinglande parti

skråle

skråla

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

rope eller syngje høgmælt og skingrande
Døme
  • skråle og syngje i fylla;
  • skråle og snakke i eitt køyr

sjangle

sjangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Døme
    • gå og sjangle i fylla
  2. slingre hit og dit
    Døme
    • bilen sjangla

fylleslagsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slagsmål i fylla