Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

fullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Betydning og bruk

  1. tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
    Eksempel
    • få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
    • samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
  2. dokument som gir fullmakt (1)
    Eksempel
    • har du fullmakt?
    • utstede fullmakt
Artikkelside

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

av fullmakt; av foreldet adjektiv ‘som har fullmakt’

Betydning og bruk

  1. person som har fullmakt (1)
  2. funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
Artikkelside

fullmaktsgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gir fullmakt (1)
Artikkelside

fullmaktsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

per prokura

Betydning og bruk

etter fullmakt;
forkorting p.p.;
Artikkelside

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle
Artikkelside

ombud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bud

Betydning og bruk

  1. verv som en blir valgt eller oppnevnt til
  2. person som innehar et ombud (1)
Artikkelside

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek
Artikkelside

kommissarisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør kommissær

Betydning og bruk

som har fullmakt;
som er oppnevnt
Eksempel
  • en kommissarisk statsråd under krigen
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

fullmakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk etter; latin plenipotentia

Tyding og bruk

(dokument som gjev) makt, mynde, løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
  • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
  • få, ha fullmakt til å handle på vegner av styret;
  • etter fullmakt – formel når ein person skriv under eit brev på vegner av ein annan (ein overordna), fork. e.f.;
  • ha med seg, vise fullmakt
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

myndigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. myndig (2) åtferd;
    Døme
    • ha myndigheit til å gjere noko
  2. i fleirtal: styresmakt (2);
    offentleg instans
    Døme
    • dei bad myndigheitene om å ordne opp;
    • dei kommunale myndigheitene
Artikkelside

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle
Artikkelside

blankofullmakt

substantiv hokjønn

Opphav

av blanko-

Tyding og bruk

underskriven fullmakt med opne stader i teksten til å fylle ut for den som får fullmakt;
uavgrensa fullmakt
Artikkelside

ombod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bod

Tyding og bruk

  1. verv som ein blir vald eller oppnemnd til
Artikkelside

mynde 2

substantiv inkjekjønn

mynd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mynd ‘skap, form, måte, (føre)bilete’; i tydinga ‘myndig åtferd’ truleg innverknad frå myndig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mynde med seg
  2. myndig åtferd eller haldning;
    Døme
    • ha makt og mynde;
    • ha mynde som embetsperson
Artikkelside

løyvingsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fullmakt til å løyve pengar
    Døme
    • kommunestyret har løyvingsmakt
  2. styringsorgan som løyver pengar
    Døme
    • skape ein føreseieleg situasjon for løyvingsmaktene
Artikkelside

løyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyfi; samanheng med lov (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om løyve til å gjere noko
  2. løyve (1, 1) frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd;
    Døme
    • søkje om løyve til å drive apotek
Artikkelside

kommittent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komité

Tyding og bruk

person som gjev ein annan eit oppdrag eller ei fullmakt;
person som overlèt til ein annan å drive handel for seg;
jamfør kommisjonær
Artikkelside
Side 1 av 4