Розширений пошук

64 результатів

Словник букмола 30 oppslagsord

fullmakt

іменник чоловічий або жіночий

Походження

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Значення та вживання

  1. tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
    Приклад
    • få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
    • samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
  2. dokument som gir fullmakt (1)
    Приклад
    • har du fullmakt?
    • utstede fullmakt

fullmaktshaver

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som har fått fullmakt (1)

per prokura

Значення та вживання

etter fullmakt;
forkorting p.p.;

akkreditere

дієслово

Вимова

akrediteˊre

Походження

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Значення та вживання

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Приклад
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Приклад
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

kommittere

дієслово

Значення та вживання

overdra verv;
gi fullmakt til å utføre noe

Фіксовані вирази

  • kommittere seg til
    gi bindende utsagn om

prokura

іменник чоловічий або середній

Походження

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Значення та вживання

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Приклад
  • ha prokura

Фіксовані вирази

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorting p.p.

mandat

іменник середній

Походження

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Приклад
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Приклад
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Фіксовані вирази

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat

fullmaktsbrev

іменник середній

Значення та вживання

parlamentær

іменник чоловічий

Походження

fra fransk

Значення та вживання

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

ombud

іменник середній

Походження

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bud

Значення та вживання

  1. verv som en blir valgt eller oppnevnt til
  2. person som innehar et ombud (1)

Словник нюношка 34 oppslagsord

fullmakt

іменник жіночий

Походження

frå lågtysk; etter latin plenipotentia

Значення та вживання

  1. makt, mynde eller løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
    Приклад
    • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
    • ha fullmakt til å handle på vegner av styret
  2. dokument som gjev fullmakt (1)
    Приклад
    • vise fullmakta

utforma

прикметник

Значення та вживання

som er gjeven form eller skap;
skriven, utarbeidd, utvikla
Приклад
  • ei ferdig utforma fullmakt

kommittere

kommittera

дієслово

Значення та вживання

overføre verv;
gje fullmakt til å utføre noko

Фіксовані вирази

  • kommittere seg til
    gje bindande utsegn om

side

іменник жіночий

Походження

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Значення та вживання

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Приклад
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Приклад
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Приклад
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Приклад
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Приклад
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Приклад
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Приклад
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Приклад
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Приклад
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Приклад
    • vere i slekt på begge sider

Фіксовані вирази

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

prokura

іменник чоловічий або середній

Походження

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Значення та вживання

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd
Приклад
  • styret kan gje forretningsføraren prokura

Фіксовані вирази

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorta p.p.

mandat

іменник середній

Походження

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Приклад
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Приклад
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Фіксовані вирази

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet

bunden

прикметник

Походження

av binde

Значення та вживання

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Приклад
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Приклад
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Фіксовані вирази

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

setje til side/sides

Значення та вживання

oversjå;
Sjå: side
Приклад
  • få fullmakt til å setje til side forskrifter

per prokura

Значення та вживання

etter fullmakt;
forkorta p.p.;
Sjå: prokura

mandatar

іменник чоловічий

Походження

av mandat

Значення та вживання

person som har fullmakt til å gjere noko for ein annan