Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forta

verb

Opphav

av for- (2

Faste uttrykk

  • forta seg
    • forsvinne, gi seg
      • smertene fortok seg;
      • populariteten vil forta seg
    • anstrenge seg, ta hardt i
      • han fortar seg ikke, den karen

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokken forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk

forta seg

Betydning og bruk

Se: forta
  1. forsvinne, gi seg
    Eksempel
    • smertene fortok seg;
    • populariteten vil forta seg
  2. anstrenge seg, ta hardt i
    Eksempel
    • han fortar seg ikke, den karen

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forta, fortake

fortaka

verb

Opphav

av for- (2

Faste uttrykk

  • forta seg
    • forsvinne, gje seg
      • inntrykket fortok seg
    • ta for hardt i (så ein får skade), forrøyne seg
      • han fortek seg ikkje, den karen

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk

forta seg

Tyding og bruk

Sjå: forta
  1. forsvinne, gje seg
    Døme
    • inntrykket fortok seg
  2. ta for hardt i (så ein får skade), forrøyne seg
    Døme
    • han fortek seg ikkje, den karen