Nynorskordboka
fort 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fort | fort | forte | forte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| fortare | fortast | fortaste |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med for (6Tyding og bruk
i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
- forte rørsler
- brukt som adverb
- køyre for fort;
- kom hit, og det litt fort!
- alt gjekk så fort;
- dette blir fort vanskeleg
Faste uttrykk
- fort vekkrett som det er, ofte