Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

flis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flís

Betydning og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre;
    Eksempel
    • være tynn som en flis;
    • få en flis i fingeren
  2. i overført betydning: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
Artikkelside

flis 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

flise 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vlise; beslektet med flis (1

Betydning og bruk

firkantet plate av stein, plast, brent leire eller lignende brukt til dekke på gulv, vegg eller tak
Eksempel
  • keramiske fliser;
  • legge fliser på badet
Artikkelside

fli

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne lagvis’; beslektet med flik

Betydning og bruk

stelle, ordne, rengjøre, pusse
Eksempel
  • fli huset;
  • fli seg
Artikkelside

flise 2

verb

Opphav

av flis (1

Betydning og bruk

dele eller skjære opp i fliser;
gjøre flisete;
Eksempel
  • flise opp veden

Faste uttrykk

  • flise seg
    bli flisete
    • håret begynte å flise seg i tuppene
Artikkelside

fleece

substantiv hankjønn

Uttale

flis

Opphav

av engelsk fleece ‘pels’

Betydning og bruk

  1. mykt, varmt og loddent stoff, ofte av polyester, brukt til klær for sport og fritid
    Eksempel
    • jakke og bukse av fleece
  2. klesplagg laget av fleece
    Eksempel
    • ta på deg fleecen når du går ut
Artikkelside

flint

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra dansk; norrønt flettu- i sammensetning

Betydning og bruk

  1. flis eller splint av stein eller metall
  2. hard, svartgrå stein som forekommer som knoller i sediment
    Eksempel
    • hard som flint

Faste uttrykk

  • fly i flint
    bli så sint at en føler en skal sprekke
Artikkelside

flesk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flesk; trolig beslektet med flis (1 , opprinnelig ‘noe avskåret’

Betydning og bruk

  1. fettlag på dyr eller person
    Eksempel
    • erter, kjøtt og flesk;
    • handle billig flesk

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • selge flesk
    ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
  • sitte på flesket
    ha det godt selv, uten å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

vinylflis, vinylflise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør flis (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge vinylfliser på badet
Artikkelside

verke

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Betydning og bruk

  1. gjøre vondt;
    Eksempel
    • det verker i kneet;
    • såret verket
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Eksempel
    • hun verket i hele kroppen
  3. løsne av betennelse
    Eksempel
    • verke ut en flis
  4. kjenne at noe tynger eller plager;
    være urolig eller utålmodig
    Eksempel
    • gå og verke med noe;
    • sitte og verke etter å komme til orde
Artikkelside

steinflis

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flis (1, 1) av stein
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
Artikkelside

flis 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vlise; samanheng med flis (1

Tyding og bruk

firkanta plate av stein eller anna materiale brukt til dekke på golv, vegg eller tak
Døme
  • leggje fliser på badet
Artikkelside

flise 1

flisa

verb

Tyding og bruk

dele eller skjere opp i fliser;
gjere flisete;
Døme
  • flise opp veden

Faste uttrykk

  • flise seg
    bli flisete
    • skolissa flisa seg opp i enden
Artikkelside

flise 2

flisa

verb

Opphav

samanheng med flire (2

Tyding og bruk

Artikkelside

fleece

substantiv hankjønn

Uttale

flis

Opphav

av engelsk fleece ‘pels’

Tyding og bruk

  1. mjukt, varmt og lode stoff, ofte av polyester, nytta til klesplagg for sport og fritid
    Døme
    • jakke og bukse av fleece
  2. klede laga av fleece
    Døme
    • ho tok på seg fleecen
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

flyndre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flyðra, jamfør gammaldansk flundra; samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, asymmetrisk beinfisk i flyndrefamilien med begge auga på éi side;
  2. flat flis;
    flat stein

Faste uttrykk

  • kaste flyndre
    kaste ein flat stein bortover ei vassflate slik at han gjer fleire hopp
Artikkelside

flint

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå dansk; norrønt flettu- i samansetningar

Tyding og bruk

  1. flis eller splint av stein eller metall
  2. hard, svartgrå stein som finst i form av knollar i sediment
    Døme
    • hard som flint;
    • øks av flint

Faste uttrykk

  • fly i flint
    bli så sint at ein får kjensla av å skulle sprekke
    • han heldt på å fly i flint
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

vinylflis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leggje vinylfliser på badet
Artikkelside
Side 1 av 4