Nynorskordboka
flesk
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit flesk | flesket | flesk | fleska |
Opphav
norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’Tyding og bruk
- feittlag på dyr eller person
Døme
- steikt flesk;
- skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta
Faste uttrykk
- koste fleskkoste mykje;
vere dyr - selje fleskha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
- sitje på flesketha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
- smør på fleskunødvendig mykje;
dobbelt opp