Розширений пошук

9381 результатів

Словник букмола 41 oppslagsord

ei

прислівник

Походження

norrønt eigi, opprinnelig ne eigi, der ne er nekting; beslektet med nei (2

Значення та вживання

Приклад
  • enten du vil eller ei

Фіксовані вирази

  • den gang ei
    slik var det ikke;
    det lyktes ikke
    • de trodde det var slutt på problemene, men den gang ei;
    • han prøvde å kjøre fra politiet, men den gang ei
  • ei heller
    heller ikke
    • dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt

eie 2

дієслово

Походження

norrønt eiga; beslektet med egen (2

Значення та вживання

  1. ha i besittelse
    Приклад
    • å eie er å forvalte verdier;
    • ingen kan eie et annet menneske;
    • alt jeg eier og har;
    • eie gods og gull;
    • hvem eier hunden?
  2. ha tilgjengelig
    Приклад
    • jeg eier ikke mat i huset

Фіксовані вирази

  • ikke eie nåla i veggen
    ikke eie noe;
    være utfattig
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe

en 2, én

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt einn, ein, eitt

Значення та вживання

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Приклад
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Фіксовані вирази

  • alt i ett
    1. stadig
      • han så bak seg alt i ett
    2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    1. flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    2. holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver en
    hver enkelt i en større mengde;
    enhver, alle
    • nyt hver en dag;
    • det finnes risiko i hver en sak;
    • jeg lyttet til hvert et ord;
    • hver en får mene det han vil
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

en 3

детермінатив квантифікатор

Походження

samme opphav som en (2

Значення та вживання

brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar eller lignende
Приклад
  • ei geit, en katt og et esel;
  • et langt, hvitt hus;
  • løpe som en gal;
  • en ny Ibsen;
  • jeg leter etter en lege

strenge

дієслово

Значення та вживання

sette strenger på
Приклад
  • strenge ei fele

død 2, daud

прикметник

Походження

norrønt dauðr

Значення та вживання

  1. ikke i live lenger
    Приклад
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Приклад
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Приклад
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Приклад
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Приклад
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Приклад
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Приклад
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Приклад
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Приклад
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Фіксовані вирази

  • død og begravet
    1. avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    2. oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

snuppe 1

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Приклад
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!

suppe

іменник жіночий або чоловічий

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Приклад
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Приклад
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Приклад
    • en suppe av trender

Фіксовані вирази

giktbrudden

прикметник

Значення та вживання

sterkt plaget av gikt
Приклад
  • ei giktbrudden kone

stueklokke

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);

Словник нюношка 9340 oppslagsord

ein 4, ei 1

прислівник

Походження

same opphav som ein (2

Значення та вживання

om lag, noko slikt som
Приклад
  • ein fem–seks mil

ei 2

прислівник

Походження

norrønt eigi, opphavleg ne eigi, der ne er nekting; samanheng med nei (2

Значення та вживання

Приклад
  • anten du vil eller ei

Фіксовані вирази

  • den gong ei
    slik var det ikkje;
    det lykkast ikkje
    • ho trudde det skulle gå roleg føre seg, men den gong ei;
    • dei prøvde å kome seg heim etter uvêret, men den gong ei
  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet

ein 2, éin

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt einn, ein, eitt

Значення та вживання

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Приклад
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Фіксовані вирази

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

ein 3

детермінатив квантифікатор

Походження

same opphav som ein (2

Значення та вживання

brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Приклад
  • det kom ein mann, ei kone og eit barn;
  • eit stort hus;
  • han er ein ny Garborg;
  • eg ser etter ein lege

snill

прикметник

Походження

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Значення та вживання

  1. god å omgåast med;
    Приклад
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund;
    • no er ho mildare og snillare enn nokon gong
  2. god, kjærleg
    Приклад
    • ei snill og omsorgsfull mor;
    • du er den snillaste eg veit
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Приклад
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Приклад
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Приклад
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Фіксовані вирази

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

skarp 2

прикметник

Походження

norrønt skarpr

Значення та вживання

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Приклад
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Приклад
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Приклад
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Приклад
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Приклад
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Приклад
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Приклад
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Приклад
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Приклад
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Приклад
    • det gjekk i skarpt trav

Фіксовані вирази

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

hyggjeleg, hyggeleg

прикметник

Значення та вживання

  1. fylt av hyggje (1;
    triveleg
    Приклад
    • ein hyggjeleg bustad;
    • ein hyggjeleg kveld;
    • ei hyggjeleg overrasking;
    • sentrum ville vore hyggjelegare med ei gågate
  2. blid, venleg, omgjengeleg, koseleg
    Приклад
    • ein hyggjeleg kar;
    • dei hyggjelegaste folka eg har møtt

fjern

прикметник

Походження

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Значення та вживання

  1. som ligg langt unna
    Приклад
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om;
    • turistar frå fjernare land
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Приклад
    • i ei fjern fortid
  3. Приклад
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket

rimeleg

прикметник

Походження

av rime (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein rimeleg hypotese
  2. Приклад
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Приклад
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Приклад
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg;
    • tilby ein rimelegare løysing;
    • eg valde den rimelegaste varianten
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Приклад
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

merkeleg

прикметник

Походження

norrønt merkiligr

Значення та вживання

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Приклад
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går;
    • den merkelegaste dagen i livet mitt;
    • eg har høyrt merkelegare ting
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Приклад
    • ei merkeleg hending