Avansert søk

1525 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1525 oppslagsord

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

eg 2

pronomen

Opphav

norrønt ek, akkusativ mik

Tyding og bruk

1. person eintal, brukt av talaren eller skrivaren om seg sjølv; jamfør min (1
Døme
  • eg tek med meg boka mi;
  • det er berre eg;
  • du er større enn eg (el. meg);
  • du er meg ein luring;
  • trøyste meg!
  • arme meg!

lide 1, li 2

lida

verb

Opphav

norrønt líða

Tyding og bruk

  1. om tid: (1, skri;
    vere komen til eit visst tidspunkt
    Døme
    • det lid til middag;
    • eg kjem heim når det lid på
  2. vere komen langt fram;
    nærme seg slutten
    Døme
    • natta lid;
    • hausten er liden;
    • det leid mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul

tilfeldigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som inntreffer tilfeldig (1), utan å vere planlagt eller regelbunde;
    Døme
    • eg trefte dei ved ei tilfeldigheit;
    • bli ramma av ein serie tilfeldigheiter
  2. det at noko hender tilfeldig
    Døme
    • det var berre tilfeldigheiter som gjorde at det ikkje gjekk gale

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Døme
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Døme
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Døme
    • filmen trefte samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

skrelle 3

skrella

verb

Opphav

same opphav som skrelle (2

Tyding og bruk

  1. slå i hop eller slå til så det smell eller brakar;
    klemme til
    Døme
    • han skreller att døra;
    • ho skrelte til meg midt i fjeset
  2. få brest i;
    Døme
    • eg var uheldig og skrelte koppen;
    • ho stupte og skrelte to ribbein

skup, scoop

substantiv inkjekjønn

Uttale

skuˊp

Opphav

av engelsk scoop

Tyding og bruk

  1. det at ei avis eller ein journalist kjem først med eit (viktig) nyhende
    Døme
    • saka om den korrupte politikaren var eit skup;
    • biletet paparazzoen tok, var eit skikkeleg skup
  2. det at ein får tak i, finn eller kjøper noko særs verdifullt, sjeldan eller liknande;
    Døme
    • det var eit skup å få tak i den kjende musikaren til jazzfestivalen;
    • eg gjorde eit skup på loppemarknaden

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse