Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

duo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; fra latin ‘to’

Betydning og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikere;
    Eksempel
    • de skal synge duo sammen
  2. gruppe av to sangere eller musikere
    Eksempel
    • de utvider duoen til trio
  3. to personer som opererer sammen;
    Eksempel
    • duoen satset på veddeløpshester
Artikkelside

tandem 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som tandem (1

Betydning og bruk

  1. forspann av to eller flere trekkdyr (for eksempel hester) der dyra er spent over to rader
  3. fallskjermhopping der to personer er festet til samme fallskjerm;
  4. to personer som opererer sammen;
    Eksempel
    • tandemet briljerte med sitt gode samarbeid

Faste uttrykk

  • i tandem
    i tospann;
    sammen med
    • fungere i tandem;
    • USA handler i tandem med Europa
Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

duatlon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duo ‘to’ og gresk athlon ‘kappestrid’

Betydning og bruk

konkurranseform med to øvelser som gjennomføres uten pause mellom;
jamfør triatlon
Eksempel
  • lørdag er det et nytt duatlon med 2 x 7,5 km
Artikkelside

kammerduo

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duo (2) som spiller kammermusikk
Artikkelside

duopol

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin duo ‘to’, etter mønster av monopol

Betydning og bruk

markedssituasjon med to dominerende produsenter eller selgere;
Eksempel
  • de to selskapene opererer som et duopol
Artikkelside

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
    Eksempel
    • duetten i tredje kantate
  2. sang komponert eller sunget av to
    Eksempel
    • synge duett
Artikkelside

dualis

substantiv hankjønn

Uttale

duaˋlis eller  duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

i noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Eksempel
  • norrønt har dualis
Artikkelside

dubiøs

adjektiv

Opphav

av latin av dubiosus, dubius ‘tvilende’; beslektet med duo

Betydning og bruk

Eksempel
  • en dubiøs atferd
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

duo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; frå latin ‘to’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikarar;
    Døme
    • han spelar duo med ein trommeslagar
  2. gruppe av to songarar eller musikarar
    Døme
    • publikum elskar denne duoen
  3. to personar som opererer saman;
    Døme
    • duoen i midtforsvaret
Artikkelside

tandem 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tandem (1

Tyding og bruk

  1. forspann av to eller fleire trekkdyr (til dømes hestar) der dyra er spent over to rader
  3. fallskjermhopping der to personar er festa til same fallskjerm;
  4. to personar som opererer saman;
    Døme
    • eit spanande tandem

Faste uttrykk

  • i tandem
    i tospann;
    saman med
    • operere i tandem;
    • USA handlar i tandem med Europa
Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

duatlon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duo ‘to’ og gresk athlon ‘kappestrid’

Tyding og bruk

konkurranseform med to øvingar som blir gjennomførte utan pause mellom;
jamfør triatlon (2)
Døme
  • 15 km duatlon for kvinner
Artikkelside

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrument
    Døme
    • publikum får høyre fleire kjende duettar
  2. song komponert eller sunge av to
    Døme
    • syngje duett
Artikkelside

duopol

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin duo ‘to’, etter mønster av monopol

Tyding og bruk

marknadssituasjon med to dominerande produsentar eller seljarar;
Døme
  • marknaden er dominert av eit duopol
Artikkelside

kammerduo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

dubiøs

adjektiv

Opphav

av latin dubiosus, dubius ‘tvilande’; samanheng med duo

Tyding og bruk

Døme
  • vere i ei dubiøs gråsone
Artikkelside

dualis

substantiv hankjønn

Uttale

duaˋlis eller  duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Døme
  • norrønt har dualis
Artikkelside