Nynorskordboka
tandem 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tandem | tandemen | tandemar | tandemane |
Opphav
gjennom engelsk, frå latin tandem ‘endeleg, til slutt’; i engelsk (skjemtande) omsett med at length ‘langs etter, på langs’Tyding og bruk
- lang sykkel med to sett pedalar og sete for to personar, plasserte etter kvarandre
- i dampmaskin eller forbrenningsmotor: plassering av to sylindrar med stempel etter kvarandre, slik at begge verkar på same stempelstong og veiv