Розширений пошук

109 результатів

Словник букмола 64 oppslagsord

eller

сурядний сполучник

Походження

norrønt ell(ig)a(r)

Значення та вживання

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Приклад
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Приклад
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Приклад
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

diskusjon

іменник чоловічий

Походження

fra latin; av diskutere

Значення та вживання

Приклад
  • innlede til diskusjon;
  • innlate seg i diskusjon med noen;
  • en saklig diskusjon

usaklighet

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. det å være usaklig
    Приклад
    • innlegget er fullt av fornærmelser og annen usaklighet
  2. usaklig ytring, argument eller lignende
    Приклад
    • en diskusjon full av usakligheter

oppsummere

дієслово

Походження

etter tysk

Значення та вживання

gi et kort sammendrag;
Приклад
  • oppsummere resultatet av en diskusjon;
  • det gikk greit nok, oppsummerer han;
  • treneren oppsummerte kampen med å si at han ikke var fornøyd

symposium, symposion

іменник середній

Походження

fra gresk av sym- og pinein ‘drikke’

Значення та вживання

  1. i Hellas i oldtiden: drikkelag med samtaler og diskusjon
  2. konferanse om et vitenskapelig eller kunstnerisk emne

posisjonere

дієслово

Значення та вживання

  1. plassere i riktig posisjon
    Приклад
    • posisjonere en boreplattform
  2. i overført betydning: få et gunstig utgangspunkt for å vinne konkurranse, diskusjon eller lignende
    Приклад
    • posisjonere seg strategisk før valgkampen;
    • selskapet er unikt posisjonert

drøfting

іменник чоловічий або жіночий

drøftelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. Приклад
    • etter lange, gjentatte drøftinger ble forslaget vedtatt;
    • ta en sak opp til drøfting;
    • kapittelet inneholder analyse og drøfting av materialet
  2. møte der en drøfter, vurderer eller diskuterer noe;
    Приклад
    • de ansatte kalles inn til drøfting før en eventuell oppsigelse

vegg

іменник чоловічий

Походження

norrønt veggr

Значення та вживання

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Приклад
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Приклад
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Фіксовані вирази

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

dristig

прикметник

Походження

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Значення та вживання

  1. Приклад
    • en dristig bilfører;
    • en dristig plan;
    • en dristig strategi;
    • det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
  2. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Приклад
    • en dristig fargesammensetning;
    • en dristig filosofisk diskusjon;
    • et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
    • et dristig antrekk

seriøs

прикметник

Походження

gjennom fransk; fra latin av serius ‘alvorlig’

Значення та вживання

  1. som fortjener å bli tatt alvorlig;
    som er alvorlig ment
    Приклад
    • en seriøs diskusjon
    • brukt som adverb:
      • jeg tar ikke dette seriøst
  2. pålitelig og solid
    Приклад
    • de fleste aktørene i bransjen er seriøse
  3. om kunst: som ikke bare er til underholdning, men har en dypere mening;
    med høy status og kvalitet
    Приклад
    • den seriøse musikken

Словник нюношка 45 oppslagsord

diskusjon

іменник чоловічий

Походження

frå latin; av diskutere

Значення та вживання

Приклад
  • kome opp i ein frisk diskusjon

innlate

innlata

дієслово
розділений інфінітив: innlata

Походження

jamfør late (1

Фіксовані вирази

  • innlate seg med nokon
    byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
    • ho innlét seg med ein alkoholikar
  • innlate seg på noko
    byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
    gje seg inn på, gje seg i kast med
    • innlate seg på ein diskusjon;
    • styremaktene innlét seg på utpressing

ro seg ut

Значення та вживання

gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
gå over streken;
Sjå: ro
Приклад
  • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
  • ro seg ut i ein håplaus diskusjon

ro 5

дієслово

Походження

norrønt róa

Значення та вживання

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Приклад
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Приклад
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Приклад
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Приклад
    • politikarane ror for harde livet

Фіксовані вирази

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

tråd

іменник чоловічий

Походження

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Значення та вживання

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Приклад
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Приклад
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Приклад
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Фіксовані вирази

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken

ettersleng

іменник чоловічий

Походження

jamfør sleng (1

Значення та вживання

  1. endestev i folkevise
  2. i fotball: spark etter motspelar som har takla eller dribla ein
    Приклад
    • det var ein stygg kamp med mange etterslengar
  3. i overført tyding: usakleg åtak i diskusjon eller liknande
    Приклад
    • ein ufin ettersleng etter diskusjonen

 3, so 1

сурядний сполучник

Значення та вживання

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Приклад
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Фіксовані вирази

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!

seminar

іменник середній

Походження

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Значення та вживання

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Приклад
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Приклад
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Приклад
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar

moderere

moderera

дієслово

Походження

gjennom fransk, frå latin; jamfør modus

Значення та вживання

  1. Приклад
    • moderere påstandane sine
  2. leie eller kontrollere ein diskusjon, særleg på nettet;

Фіксовані вирази

  • moderere seg
    dempe seg;
    halde måten

krysse 1

kryssa

дієслово

Походження

av lågtysk kruzen

Значення та вживання

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Приклад
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Приклад
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Приклад
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Приклад
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Приклад
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Приклад
    • krysse seg fram
  7. Приклад
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Приклад
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Приклад
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Фіксовані вирази

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    1. måle krefter i diskusjon eller liknande