Розширений пошук

14 результатів

Словник букмола 7 oppslagsord

diplomat

іменник чоловічий

Походження

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Значення та вживання

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Приклад
    • han er ingen diplomat

spesialutsending

іменник чоловічий

Походження

jamfør utsending (2

Значення та вживання

person som har et spesielt oppdrag for et land eller en organisasjon;
jamfør diplomat (1)

akkreditere

дієслово

Вимова

akrediteˊre

Походження

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Значення та вживання

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Приклад
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Приклад
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

diplomatisk

прикметник

Значення та вживання

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Приклад
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Приклад
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Фіксовані вирази

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett

diplomatisk immunitet

Значення та вживання

rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;

karrierediplomat

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som har valgt en karriere (1) som diplomat (1);

immunitet

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å være uimottakelig for smitte;
    det å være immun
    Приклад
    • befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
  2. i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
    Приклад
    • immunitet mot straffeforfølgelse;
    • diplomatisk immunitet;
    • parlamentarisk immunitet

Словник нюношка 7 oppslagsord

diplomat

іменник чоловічий

Походження

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Значення та вживання

  1. person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
  2. person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
    Приклад
    • han er ingen diplomat

spesialutsending

іменник чоловічий

Походження

jamfør utsending (2

Значення та вживання

person som har eit spesielt oppdrag for eit land eller ein organisasjon;
jamfør diplomat (1)

diplomatisk

прикметник

Значення та вживання

  1. Приклад
    • diplomatiske særrettar;
    • land som Noreg har diplomatisk samband med
  2. som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
    Приклад
    • ein diplomatisk framgangsmåte
    • brukt som adverb
      • svare diplomatisk

Фіксовані вирази

  • diplomatisk immunitet
    rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
    eksterritorialrett

diplomatisk immunitet

Значення та вживання

rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;

akkreditere

akkreditera

дієслово

Вимова

akrediteˊre

Походження

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Значення та вживання

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Приклад
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Приклад
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann

karrierediplomat

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som har valt ein karriere (1) som diplomat (1);

immunitet

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å vere uimottakeleg for smitte;
    det å vere immun
    Приклад
    • mange har opparbeidd immunitet mot denne sjukdomen
  2. i jus: fridom frå ansvar eller straff for utanlandsk diplomat og (i visse høve) innanlandsk parlamentsmedlem
    Приклад
    • strafferettsleg immunitet;
    • diplomatisk immunitet;
    • parlamentarisk immunitet