Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

debet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin debere ‘skylde’

Betydning og bruk

i økonomi: side eller kolonne i et regnskap der en fører opp gjeldsposter;
motsatt kredit

konto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin computare ‘regne’; jamfør kontant (2

Betydning og bruk

  1. regnskap for kunde i bank eller forretning
    Eksempel
    • opprette konto i en bank;
    • beløpet skal godskrives min konto;
    • konto på sparevilkår
  2. debet- og kreditside i regnskap
    Eksempel
    • konto for innkjøp
  3. tilgang til tjeneste på internett
    Eksempel
    • ha konto på Facebook

Faste uttrykk

  • føre/skrive på kontoen for
    finne forklaring for;
    kunne klassifiseres innenfor
    • katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold;
    • beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader
  • skrive noe på noens konto
    gi noen skylden for noe
  • sperret konto
    konto som ikke kan disponeres av eieren
    • sette inn et depositum på sperret konto

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

bokholderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

bokføring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

systematisk registrering av inntekter og utgifter i et foretak;

Faste uttrykk

  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

dobbelt bokføring

Betydning og bruk

  1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
  2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

dobbelt bokholderi

Betydning og bruk

  1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
  2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

anføre

verb

Opphav

av tysk anführen, opprinnelig ‘føre fram’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • delegasjonen ble anført av utenriksministeren
  2. nevne, påberope seg;
    argumentere med, framholde
    Eksempel
    • har du noe å anføre til din unnskyldning?
    • anføre som bevis;
    • som anført i margen;
    • det kan anføres flere eksempler
  3. føre på ens debet
    Eksempel
    • beløpet er ved en feil blitt anført på kontoen;
    • skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet?

debitere

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Betydning og bruk

føre inn på debetsiden av en konto;
til forskjell fra kreditere
Eksempel
  • beløpet er debitert på kontoen

debetside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i økonomi: side i regnskap der en fører opp gjeldsposter;
til forskjell fra kreditside
Eksempel
  • kontoens debetside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

debet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin debere ‘skulde’

Tyding og bruk

i økonomi: side eller kolonne i ein rekneskap der ein fører opp gjeldspostar;
motsett kredit

konto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin computare ‘rekne’; jamfør kontant (2

Tyding og bruk

  1. rekneskap for kunde i bank eller forretning
    Døme
    • pengane står på konto i banken;
    • overtrekkje kontoen
  2. debet- og kreditside i rekneskap
    Døme
    • konto for innkjøp
  3. tilgang til teneste på internett
    Døme
    • ha konto på Twitter

Faste uttrykk

  • føre/skrive på kontoen for
    finne forklaring for;
    kunne bli klassifisert innanfor
    • uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt;
    • resultatet kan ein føre på kontoen for flaks
  • skrive noko på kontoen til nokon
    gje nokon skulda for noko
  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader

bokhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult

bokføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

systematisk registrering av inntekter og utgifter i eit føretak;

Faste uttrykk

  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult

dobbel bokføring

Tyding og bruk

  1. bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
  2. i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult

dobbelt bokhald

Tyding og bruk

  1. bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
  2. i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult

kredit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av credere ‘fortru, tru til’

Tyding og bruk

side eller kolonne i ein rekneskap der ein fører opp innbetalte summar eller tilgodehavande;
motsett debet

debitere

debitera

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Tyding og bruk

føre opp (ein sum) på debetsida;
føre opp som skuldnar;
til skilnad frå kreditere
Døme
  • utgiftene blir debiterte på kontoen

debetside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i økonomi: side i ein rekneskap der ein fører opp gjeldspostar;
til skilnad frå kreditside
Døme
  • debetsida i rekneskapen