Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4432 treff

Bokmålsordboka 4234 oppslagsord

de 1

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2

Betydning og bruk

  1. flertall av han, hun, den, det
    Eksempel
    • det fins de som mener at ...;
    • det var deres egen skyld;
    • de kom i går
  2. i høflig tiltale til enkeltperson
    Eksempel
    • kan De være så vennlig å reise Dem?
    • Deres Majestet;
    • si ‘De’ til en
Artikkelside

de 3

determinativ demonstrativ

Opphav

opphavlig av de (2 i betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

flertall av den (1 eller det (1
Eksempel
  • de merkeligste påfunn;
  • begge de to andre guttene
  • foran substantivert adjektiv:
    • nærme seg de førti;
    • de konservative
Artikkelside

de 4

determinativ demonstrativ

Opphav

opphavlig av de (2

Betydning og bruk

en (1, folk
Eksempel
  • de sier at han druknet – det sies;
  • de skal stenge denne veien
Artikkelside

de 5

preposisjon

Uttale

de; dø

Opphav

av latin de

Betydning og bruk

  1. i latinske uttrykk: av, fra
    Eksempel
    • de facto;
    • de jure
  2. i franske uttrykk og navn: fra, i
    Eksempel
    • eau de cologne;
    • Tour de France
Artikkelside

hoppe/komme ned fra gjerdet

Betydning og bruk

bestemme seg;
vise standpunkt;
Sjå: gjerde
Eksempel
  • velgene ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
  • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
Artikkelside

gjenreisningsarbeid, gjenreisingsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid med å gjenreise (1)
Eksempel
  • de tar fatt på gjenreisningsarbeidet etter flommen
Artikkelside

gjenoppstandelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å stå opp fra de døde;
    Eksempel
    • død og gjenoppstandelse
  2. det å komme tilbake etter et fravær
    Eksempel
    • en politisk gjenoppstandelse
Artikkelside

gjenopptakelse, gjenopptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppta
    Eksempel
    • de fryktet en gjenopptakelse av krigen
  2. i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
    Eksempel
    • vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken
Artikkelside

gjennomstrømning, gjennomstrømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • oppdrett krever stor gjennomstrømning av vann
  2. det å komme gjennom et studium, en behandling eller lignende
    Eksempel
    • de ønsker økt gjennomstrømning av studenter;
    • gjennomstrømningen av sakene var god
  3. det at mennesker på en arbeidsplass, i et boligområde eller lignende skiftes ut
    Eksempel
    • vi ønsker ikke for stor gjennomstrømning av ansatte i bedriften
Artikkelside

gipsavstøpning, gipsavstøyping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avstøpning (1) laget med gips
Eksempel
  • de laget en gipsavstøpning av føttene
Artikkelside

Nynorskordboka 198 oppslagsord

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de; di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

de 2

preposisjon

Uttale

de; dø

Opphav

av latin de

Tyding og bruk

  1. i latinske uttrykk: av, frå
    Døme
    • de facto;
    • de jure
  2. i franske uttrykk og namn: frå, i
    Døme
    • eau de cologne;
    • Tour de France
Artikkelside

gjennombore

gjennombora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

trengje tvers gjennom;
gjennomhole
Døme
  • de gjennombora veggen med kuler;
  • riddaren gjennombora draken med lansa si
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

definere

definera

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. gje nøye tyding av eit ord eller omgrep;
    Døme
    • 'dusør' er definert som 'finnarløn';
    • korleis definerer du ‘gammaldags’?
  2. fastsetje statusen eller identiteten til noko;
    Døme
    • definere noko som eit brotsverk;
    • definere seg som kristen;
    • ei kjensle som er vanskeleg å definere;
    • ha klart definerte arbeidsoppgåver
Artikkelside

andre person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
  • ‘du’ er 2. person eintal
Artikkelside

alt etter

Tyding og bruk

i samhøve med;
avhengig av;
Sjå: alt
Døme
  • alt etter som ein tar det;
  • alt etter kor mykje de vil gje
Artikkelside

nøyte seg

Tyding og bruk

skunde seg;
henge i;
Sjå: nøyte
Døme
  • no må de nøyte dykk!
Artikkelside

høfleg tiltale

Tyding og bruk

tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
jamfør De;
Artikkelside

leve av/på luft og kjærleik

Tyding og bruk

leve utan materielle gode;
Sjå: leve
Døme
  • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
  • paret levde av luft og kjærleik
Artikkelside
Side 1 av 424