Bokmålsordboka
syne 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å syne | syner | synte | har synt | syn! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| synt + іменник | synt + іменник | den/det synte + іменник | synte + іменник | synende |
Походження
norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’Значення та вживання
Приклад
- vil du syne fram tegningen din?
- hun synte dem veien;
- han torde ikke syne seg utendørs;
- en arbeidskar som det virkelig syner etter
- bli eller være synlig;komme til syne;vises
Приклад
- merkene synes nesten ikke lenger;
- slitet syntes ikke på henne