Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

bolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sylindrisk metallstang, ofte med hode og gjenger og/eller hull til splint
  2. jernstang til å stenge dør, vindu eller lignende med
  3. om eldre forhold: jernstang med lenke til å sette på føttene til fanger
    Eksempel
    • legge noen i bolt og jern

bole

verb

Betydning og bruk

bruke anabole steroider for å øke muskelmassen
Eksempel
  • han begynte å bole;
  • de boler seg for å få den perfekte kroppen

bolte

verb

Betydning og bruk

  1. feste med bolter
    Eksempel
    • bolte fast noe
  2. stenge med bolter
    Eksempel
    • bolte igjen døra

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning eller lignende
    Eksempel
    • båten slo seg i splinter
  2. liten nagle til å sette gjennom hull i aksling, bolt eller lignende

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
  • splint i øyet
    forvrengt syn på virkeligheten
    • en imperialistisk splint i øyet

slå 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slá; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

stang, bolt eller bom til å stenge dør eller port med
Eksempel
  • skyve slåa for døra

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel

skrue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (mindre) bolt med hode og gjenger
    Eksempel
    • feste noe med skruer
  2. Eksempel
    • en underlig skrue

Faste uttrykk

  • ha en skrue løs
    være litt skrullete

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

svingbolt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolt (1) som bladene i en hengsel svinger rundt

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘være stiv’, beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt

gjenget, gjengete

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjenger (1
Eksempel
  • en gjenget bolt

Nynorskordboka 18 oppslagsord

bolt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk

Tyding og bruk

  1. sylindrisk metallstykke, oftast med gjenge til mutter og/eller hol til splint
  2. jernstong til å stengje dør, vindauge eller liknande med
  3. om eldre forhold: jernstong med lekkje til å setje på føtene på fangar
    Døme
    • leggje nokon i bolt og jern

bolte 1

bolta

verb

Tyding og bruk

  1. feste med boltar
    Døme
    • bolte fast lause blokker
  2. stengje med boltar
    Døme
    • bolte att dørene

bolte 2

bolta

verb

Tyding og bruk

  1. velte seg, rulle seg
  2. ruse fram, ståke

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
    Døme
    • gå i splintar
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande

Faste uttrykk

  • splint i auget
    forvrengt syn på røynda
    • ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid

slå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slá; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

bolt, bom eller stong til å stengje ei dør, ein port eller liknande med

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel

skrue 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (mindre) bolt med hovud og gjenge
    Døme
    • feste lampa med to skruar
  2. Døme
    • ein underleg skrue

Faste uttrykk

  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete

svingbolt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bolt (1) som blada i ei hengsle svingar kring

stuke 1

stuka

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘vere stiv’; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

klemme i hop med støytar mot enden
Døme
  • stuke ein bolt

forankre

forankra

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og anker (1

Tyding og bruk

  1. feste med anker (1, 1)
    Døme
    • forankre ein båt
  2. binde saman med bolt eller jernkonstruksjon
    Døme
    • forankre ein vegg
  3. i overført tyding: gje rotfeste (1;
    Døme
    • forankre avgjerder i folket;
    • vere forankra i tradisjonen

sjakkel

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk shackle

Tyding og bruk

U-forma bøyel med ein laus bolt til å skøyte kjettingar med