Bokmålsordboka
skrue
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skrue | skruen | skruer | skruene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- (mindre) bolt med hode og gjenger
Eksempel
- feste noe med skruer;
- sette ordene sine på skruer – tale tvetydig eller affektert
- foreldet: propell på fartøy
Eksempel
- en underlig skrue
Faste uttrykk
- ha en skrue løsvære litt skrullete