Розширений пошук

38 результатів

Словник букмола 34 oppslagsord

bekrefte

дієслово

Вимова

bekrefˊte

Походження

fra lavtysk ‘gi kraft’

Значення та вживання

  1. bevitne riktigheten av;
    erkjenne
    Приклад
    • rett avskrift bekreftes;
    • meldingen er ennå ikke bekreftet
  2. Приклад
    • bekrefte dåpsløftet sitt;
    • dette bekrefter mitt inntrykk;
    • unntaket som bekrefter regelen

så menn

прислівник

Значення та вживання

brukt for å bekrefte eller understreke noe;
Приклад
  • jo så menn;
  • det har du så menn rett i;
  • hun er så menn ikke en pyse

segl 1

іменник середній

Походження

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Значення та вживання

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Приклад
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Приклад
    • kongens segl

Фіксовані вирази

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl

stadfeste

дієслово

Походження

av stad ‘sted’ og II feste

Значення та вживання

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Приклад
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

konfirmere seg

Значення та вживання

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;

bekreftende

прикметник

Вимова

bekrefˊtene

Походження

av bekrefte

Значення та вживання

som uttrykker enighet;
samtykkende
Приклад
  • et bekreftende svar
  • brukt som adverb:
    • nikke bekreftende;
    • svare bekreftende på spørsmålet

vitne 1

іменник середній

Походження

norrønt vitni; av vite

Значення та вживання

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Приклад
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Приклад
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Фіксовані вирази

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Приклад
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Приклад
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Приклад
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Приклад
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Приклад
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Приклад
    • vær sann og tro mot deg selv

Фіксовані вирази

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

konfirmere

дієслово

Походження

av latin confirmare ‘bekrefte’

Значення та вживання

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Приклад
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Приклад
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Фіксовані вирази

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

konfirmasjon

іменник чоловічий

Походження

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Значення та вживання

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Приклад
    • konfirmasjon av testamenter

Фіксовані вирази

Словник нюношка 4 oppslagsord

bekrefte

bekrefta

дієслово

Вимова

bekrefˊte

Походження

gjennom bokmål; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. Приклад
    • legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
  2. Приклад
    • unntaket som bekreftar regelen

vitne 1

іменник середній

Походження

norrønt vitni; av vite

Значення та вживання

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Приклад
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Приклад
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Фіксовані вирази

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

bekreftande

прикметник

Вимова

bekrefˊtande

Походження

av bekrefte

Значення та вживання

som stadfestar noko
Приклад
  • eit bekreftande svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftande;
    • svare bekreftande på spørsmålet

PIN-kode

іменник чоловічий

Походження

førsteleddet frå engelsk PIN, forkorting for Personal Identification Number

Значення та вживання

passord som betår av tal, brukt til å bekrefte identiteten til brukaren av til dømes eit bankkort