Nynorskordboka
testamentvitne, testamentsvitne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit testamentsvitne | testamentsvitnet | testamentsvitne | testamentsvitna |
| eit testamentvitne | testamentvitnet | testamentvitne | testamentvitna |
Tyding og bruk
kvart av to vitne som er til stades når nokon set opp eit testament (1, 1)