Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
avhende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
afhenda
Betydning og bruk
selge
,
bytte
(
2
II)
bort
;
skille seg av med
Eksempel
avhende
noen verdipapirer
Artikkelside
selge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
selja
Betydning og bruk
overdra mot betaling eller vederlag
;
avhende
Eksempel
de selger gården sin til naboen
;
de solgte lodd til inntekt for skolekorpset
;
varen har solgt dårlig
Faste uttrykk
selge inn
selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for
;
lansere på et marked
de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
skape engasjement for
jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
selge seg
gi avkall på overbevisningen sin for materielle goder
prostituere seg
selge seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eierandelen sin
han har solgt seg ut av firmaet
;
dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent
selge seg dyrt
gjøre tapper motstand
hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
selge seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selge ut
kvitte seg med (til nedsatt pris)
være solgt
være ferdig eller fortapt
oppdager de meg, er jeg solgt
Artikkelside
late
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láta
,
beslektet
med
lat
;
samme opprinnelse som
la
(
3
III)
Betydning og bruk
gi skinn av
;
gi seg ut for å være
;
simulere
(1)
Eksempel
late
som en ikke hører
;
late
som ingenting
;
vi bare
later
som
;
de
lot
som de forstod hva hun mente
sette i en tilstand
;
ha opp
eller
igjen
Eksempel
lat meg i fred!
kan du late igjen døra etter deg?
gi fra seg
;
avhende
Eksempel
de har
latt
etter seg en formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Eksempel
late
livet
ytre seg
;
uttale seg
Eksempel
late
ille over noe
Faste uttrykk
late noen i stikken
rømme fra eller svikte noen i nød
late til
gi inntrykk av
;
se ut til
han
later
til å være flink
;
det
later
til å virke
;
det lot til at han var fornærmet
;
hun har latt til å like seg
late vannet
tisse, urinere
Artikkelside
avhending
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
avhende
Betydning og bruk
det å selge eller kvitte seg med noe
Eksempel
avhending av fast eiendom
Artikkelside
avstå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘tre tilbake fra’
;
jamfør
norrønt
afstanda
Betydning og bruk
gi avkall på
;
slutte med
Eksempel
avstå
fra å gjøre noe
;
hun har avstått fra sigaretter siden nyttår
avhende
,
overlate
Eksempel
Norge måtte
avstå
flere landområder til Sverige
;
avstå
jord til kommunen
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
avhende
avhenda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
afhenda
Tyding og bruk
selje, byte bort
;
skilje seg med
Døme
avhende nokre verdipapir
Artikkelside
selje
2
II
selja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
selja
Tyding og bruk
overdra mot betaling
eller
vederlag
;
avhende
Døme
denne kaffien sel godt
;
ho selde brukte klede på nettet
;
dei fekk selt leilegheita over takst
Faste uttrykk
selje inn
selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for
;
lansere på ein marknad
dei selde inn boka til utanlandske forlag
skape engasjement for
eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
selje seg
gje avkall på overtydinga si for materielle gode
prostituere seg
selje seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
ho har selt seg ned i selskapet
;
det er lurt å selje seg ut av marknaden no
selje seg dyrt
gjere djerv motstand
ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
selje seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selje ut
kvitte seg med (til nedsett pris)
vere seld
vere ferdig eller fortapt
dersom det blir kontroll i dag, er eg seld
Artikkelside
yte
2
II
yta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Tyding og bruk
la nokon få
;
gje, betale
Døme
yte nokon rettferd
;
yte tenester
;
yte lån
;
yte hjelp
;
yte skatt
prestere, klare, utføre
Døme
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
skuve, støyte
Døme
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han vart ytt av krakken
la gå frå seg
;
avhende, selje
Døme
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
Faste uttrykk
yte seg med
kvitte seg med
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
ytt som bytt
hipp som happ
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
snu
(
2
II
, 1)
;
leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
Døme
vende kyrne or åkeren
;
vende høyet
;
plogen vender grastorva
;
vende skjortekragen
;
vende nasen heimover, mot nord
;
vende tommelen ned
–
sjå
tommel
ordtøke:
gammal vane er vond å vende
–
å leggje av seg
;
vende seg til eit stort publikum
–
vilje nå mange
;
vende seg til styresmaktene
–
spørje seg føre hos, gå til
;
lykka vende seg
;
kjenne kor magen vender seg
ta ei anna lei,
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende heim(over), tilbake
;
vende om
–
òg rel:; sjå
omvende
i segling:
baute
klar til å vende!
snu og vende på alle ting
–
sjå
snu
(
2
II
, 2)
peike i ei viss lei
det vender mot sjøen
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
Artikkelside
overlate
overlata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
la få i eige, til bruk eller liknande
;
gje frå seg
;
avhende
Døme
overlate plassen sin til ein annan
gje i full tillit
;
la nokon ta seg av
eller
gjere noko
Døme
overlate saka til ein advokat
gje over til
Døme
overlate nokon til sin eigen lagnad
Faste uttrykk
overlate til seg sjølv
la nokon greie seg sjølv
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
overdra
,
overdrage
overdraga
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
føre over til ein annan
;
avhende, gje frå seg, selje, skøyte
Døme
overdra
eigedomane sine til eit lutlag
Artikkelside
avstå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘tre tilbake frå’
;
jamfør
norrønt
afstanda
Tyding og bruk
gje avkall på
;
slutte med
Døme
avstå frå alkohol
;
ho avstår frå å svare på påstandane
avhende
,
overlate
Døme
Noreg måtte avstå fleire landområde til Sverige
;
dei har avstått areal til bygging av den nye vegen
Artikkelside
avhending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
avhende
Tyding og bruk
det å selje eller skilje seg med noko
Døme
avhending av fast eigedom
Artikkelside
abandonere
abandonera
verb
Vis bøying
Uttale
abandoneˊre
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
gje frå seg
;
avhende
Døme
krevje trygdingssummen mot å abandonere fartøyet
Artikkelside