Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
637 treff

Bokmålsordboka 296 oppslagsord

pusle 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. arbeide smått;
    sysle
    Eksempel
    • ha litt å pusle med
  2. Eksempel
    • noen pusler ute i gangen
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Artikkelside

brennhete

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk hete (1;
jamfør brenn- (1)
Eksempel
  • arbeide ute i brennheten
Artikkelside

oppmerksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. interesse, konsentrasjon
    Eksempel
    • rette oppmerksomheten mot noe;
    • feste oppmerksomheten ved noe;
    • be om oppmerksomheten;
    • de er ute etter å tiltrekke seg oppmerksomhet
  2. Eksempel
    • all oppmerksomhet frabes;
    • takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang
Artikkelside

opplag

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘antall eksemplarer av en avis’ av tysk Auflage; opprinnelig ‘opplegging’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stort opplag av tømmer
  2. antall eksemplarer av en avis eller bok som trykkes på én gang
    Eksempel
    • avisen har et opplag på 10 000
  3. om skip: det å være ute av fart
    Eksempel
    • ligge i opplag;
    • gå i opplag
Artikkelside

opprevet

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken
Artikkelside

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør fatter

Betydning og bruk

Eksempel
  • mutter, hvor er jakka mi?
  • mutteren kommer snart hjem;
  • mutter’n er ute
Artikkelside

dusement

adjektiv

Uttale

-manˊg

Opphav

fra fransk av doux ‘mild’

Betydning og bruk

  1. ute av form, uvel
  2. i dårlig humør, molefonken, nedfor
Artikkelside

i lovlig ærend

Betydning og bruk

Se: lovlig
  1. i embets medfør
  2. uten lumske planer
    Eksempel
    • være ute i lovlig ærend
Artikkelside

Nynorskordboka 341 oppslagsord

pusle 1, putle

pusla, putla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. arbeide smått;
    sysle, stulle
    Døme
    • ha litt å pusle med
  2. Døme
    • det puslar ute i gangen
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

lam 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt lami

Tyding og bruk

ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
  • vere lam i begge beina;
  • vere lam frå livet og ned
Artikkelside

representere

representera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘vise seg på nytt’

Tyding og bruk

  1. møte opp i staden for;
    vere utsending for
    Døme
    • advokaten som representerer arvingane;
    • dei verdiane som nynorsken representerer
  2. vere tillitsvald, oppnemnd eller utsend representant (1)
    Døme
    • representere Noreg i dei olympiske leikane;
    • ho representerer Noreg i Kina som ambassadør;
    • alle partia er representerte i finansutvalet
  3. opptre på vegner av firma, institusjon eller stat
    Døme
    • sjefen er ute og representerer
  4. vere eller gje døme på
    Døme
    • boka representerer noko nytt
Artikkelside

reportasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin reportare ‘melde’

Tyding og bruk

  1. artikkel, program eller film som formidlar nyhende eller informasjon om eit bestemt emne
    Døme
    • lage ein reportasje;
    • ein reportasje frå krigen
  2. det å samle inn og skrive stoff til ein reportasje (1)
    Døme
    • vere ute på reportasje
Artikkelside

residens

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør residere

Tyding og bruk

  1. opphaldsstad for fyrste
    Døme
    • den konglege residensen
  3. skjemtande: bustad
    Døme
    • få seg ein residens ute på landet
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

brennkald

adjektiv

Tyding og bruk

svært kald;
jamfør brenn- (1)
Døme
  • det er brennkaldt ute
Artikkelside

oppriven

adjektiv

Opphav

av opp og rive (3

Tyding og bruk

  1. som er riven i bitar eller har skrammer
    Døme
    • konvolutten var oppriven;
    • oppriven i andletet
  2. ute av seg;
    fortvila, sjokkert
    Døme
    • oppriven av vonde hendingar
Artikkelside

opplag

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘talet på eksemplara til ei avis’ av tysk Auflage; opphavleg ‘opplegging’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sikre seg eit bra opplag av billig kaffi
  2. talet på eksemplar som ei avis, eit blad eller ei bok blir prenta i på éin gong
    Døme
    • avisa har eit opplag på 10 000
  3. det å vere ute av fart (3)
    Døme
    • skipet gjekk i opplag;
    • skipet ligg i opplag
Artikkelside
Side 1 av 35