Bokmålsordboka
trist
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trist | trist | triste | triste |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tristere | tristest | tristeste |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; latin tristisBetydning og bruk
- bedrøvet, sørgmodig
Eksempel
- se trist ut
- sørgelig, sterkt beklagelig
Eksempel
- en trist nyhet
- kjedelig, uten liv
Eksempel
- triste farger