Розширений пошук

146 результатів

Словник букмола 75 oppslagsord

fjern

прикметник

Походження

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Значення та вживання

  1. som er langt unna
    Приклад
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Приклад
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Приклад
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil

veksle

дієслово

Походження

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Значення та вживання

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Приклад
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Приклад
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Приклад
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Приклад
    • veksle foran parkameraten

Фіксовані вирази

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet

bred, brei

прикметник

Походження

norrønt breiðr

Значення та вживання

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Приклад
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder;
    • male med den bredeste penselen
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Приклад
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Приклад
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
    • nå ut til et bredere publikum
  4. Приклад
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Фіксовані вирази

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Приклад
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Приклад
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Приклад
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Приклад
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Приклад
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Приклад
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Приклад
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Приклад
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Приклад
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Приклад
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Приклад
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Приклад
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Приклад
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Приклад
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Фіксовані вирази

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen

valen

прикметник

Значення та вживання

  1. følelsesløs av kulde;
    Приклад
    • valne fingrer;
    • være valen av kulde
  2. Приклад
    • et valent smil;
    • en valen holdning

leke 2, leike 3

дієслово

Походження

norrønt leika

Значення та вживання

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Приклад
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • ungene leker ute i hagen;
    • elevene lekte sisten i friminuttet
  2. late som om en er eller gjør noe
    Приклад
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Приклад
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Приклад
    • det lekte et smil om munnen hennes

Фіксовані вирази

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen

svivørdslig

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • et svivørdslig smil
  • brukt som adverb:
    • snakke svivørdslig om noe

snusleppe

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

overleppe som buler ut fordi den har snus (2) under seg
Приклад
  • han hadde langt hår, snusleppe og et stort smil

tapper 2

прикметник

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

som har eller viser mot og utholdenhet i møte med vansker;
Приклад
  • en tapper kvinne;
  • et tappert smil
  • brukt som adverb:
    • holde tappert ut

vrenge

дієслово

Походження

norrønt rengja; jamfør vrang

Значення та вживання

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Приклад
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Приклад
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Приклад
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Приклад
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Фіксовані вирази

  • vrenge seg
    1. vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    2. knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg

Словник нюношка 71 oppslagsord

flette 1

іменник жіночий

Походження

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Значення та вживання

noko som er fletta (4, særleg hår
Приклад
  • ho har lange fletter

Фіксовані вирази

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

veksle

veksla

дієслово

Походження

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Значення та вживання

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Приклад
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Приклад
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Приклад
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Фіксовані вирази

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

varm

прикметник

Походження

norrønt varmr

Значення та вживання

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Приклад
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Приклад
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Приклад
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Приклад
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Приклад
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Приклад
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Фіксовані вирази

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

ustoppeleg

прикметник

Значення та вживання

  1. utan avbrot eller pause;
    Приклад
    • ein ustoppeleg straum av folk;
    • drive på med ustoppeleg energi;
    • ein ustoppeleg bakgrunnslyd
    • brukt som adverb:
      • snakke ustoppeleg
  2. som ein ikkje kan hindre eller verje seg mot
    Приклад
    • kjenne eit ustoppeleg smil breie seg over andletet;
    • laget er heilt ustoppeleg om dagen

svare 2

svara

дієслово
розділений інфінітив: svara

Походження

norrønt svara

Значення та вживання

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Приклад
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil;
    • han svarer kjapt på telefonen
  2. ta til motmæle
    Приклад
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Приклад
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Приклад
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Приклад
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Приклад
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Приклад
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Приклад
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Фіксовані вирази

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

valen

прикметник

Походження

samanheng med vale (2

Значення та вживання

  1. kjenslelaus av kulde;
    Приклад
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. Приклад
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning

leike 2

leika

дієслово

Походження

norrønt leika

Значення та вживання

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Приклад
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • elevane leikte sisten i friminuttet;
    • dei leiker gøymsle i hagen
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Приклад
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Приклад
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Приклад
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Приклад
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Фіксовані вирази

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman

svivyrdeleg, svivyrdsleg, svivørdeleg, svivørdsleg

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • eit svivyrdeleg smil
  • brukt som adverb:
    • tale svivyrdeleg om noko

vellystig

прикметник

Значення та вживання

  1. som vekkjer eller er prega av vellyst
    Приклад
    • sende nokon eit vellystig smil;
    • vellystige tankar
  2. om person: sterkt oppteken av kroppsleg eller kjønnsleg nyting
    Приклад
    • treffe ei vellystig kvinne;
    • bli oppsøkt av ein vellystig mann

tapper

прикметник

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

som har eller viser mot og uthald i møte med vanskar;
Приклад
  • ei tapper jente;
  • eit tappert smil
  • brukt som adverb:
    • halde tappert ut