Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
97 результатів
Словник букмола
47
oppslagsord
tilbakelegge
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
legge noe bak seg,
for eksempel
en strekning eller en periode
Приклад
vi tilbakela 3 mil om dagen
brukt som
adjektiv
:
et tilbakelagt stadium i utviklingen
Сторінка статті
sykle
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
kjøre på
tråsykkel
Приклад
sykle
til og fra jobben
;
jeg sykler meg en tur
;
i går syklet vi flere mil
transportere på tråsykkel eller elsykkel
Приклад
jeg skal
sykle
varene bort til deg
Фіксовані вирази
være ute og sykle
ha vanskeligheter
;
ta feil og dermed rote det til for seg
politikerne er helt ute og sykler i denne saken
Сторінка статті
skjære
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skera
Значення та вживання
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
;
jamfør
skåren
Приклад
skjære brød
;
skjære åkeren
;
skjære noe ut i tre
;
skjære seg med kniv
;
skjære over strupen på et dyr
;
hun skjærer av et stykke
;
han skar vekk skallet
;
magen på fisken ble skåret opp
kastrere
Приклад
skjære
hester
gni, gnisse
Приклад
skjære
tenner
fare med voldsom bevegelse
Приклад
skjære
i vei
;
bilen skar ut av veien
krysse
(
1
I
, 2)
Приклад
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt og gjennomtrengende
;
jamfør
skjærende
(1)
Приклад
det skar et skrik gjennom stillheten
virke blendende
Приклад
lyset skar i øynene
ha et
skjær
(
1
I
, 1)
av
Приклад
fargen skar i grønt
Фіксовані вирази
skjære alle over én/samme lest
bedømme eller behandle alle likt og unyansert
skjære alle over én kam
dømme eller behandle alle på samme måte
;
ikke gjøre forskjell på
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
skjære i
sette i gang
han skar i å gråte
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig
;
jamfør
hjerteskjærende
skjære klar
gå fri
;
unngå
de prøver å skjære klar trøbbel
;
hun skjærer klar av kritikken
skjære ned på
redusere, særlig utgifter
skjære seg
briste, sprekke
melka skar seg
;
motoren skar seg
;
stemmen skar seg
slå feil, gå i stå
opplegget skar seg
ta en viss retning
skiene skar seg ned i snøen
;
båten skjærer seg fram i bølgene
;
Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
skjære til
forme
skjære til treplater
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Сторінка статті
kjøre
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
keyra
Значення та вживання
styre kjøretøy, maskin
eller lignende
Приклад
lære å
kjøre
bil
;
kjøre
gravemaskin
;
kjøre
hundespann
;
kjøre
utfor veien
;
de kjører snøskuteren til hytta
;
skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
frakte eller skysse med et kjøretøy
Приклад
kjøre
tømmer
;
kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart
;
gå
(6)
,
trafikkere
(1)
Приклад
bussen
kjører
hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Приклад
kjøre
forbi
;
kjøre
med toget
;
skal vi
kjøre
eller gå?
vi
kjørte
ti mil den dagen
holde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Приклад
smelteverket
kjører
tre skift
;
kjøre
på for fullt
sette i gang
;
gjennomføre
Приклад
kjøre en film
;
operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen
;
de kjører forestillingen annenhver uke
renne
(
3
III
, 2)
,
ake
(2)
Приклад
kjøre
slalåm
;
kjøre
på rattkjelke
støte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Приклад
kjøre
kniven i noe
;
kjøre
noe fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Приклад
kjøre
noen på hodet ut
Фіксовані вирази
kjøre hardt
presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt
;
oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
ta i bruk noe nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkjøring
(3)
kjøre inn den nye bilen
hente inn et forsprang
;
nå igjen
hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen
;
kjøre
inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe
;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
gjøre vei kjørbar
;
brøyte
de kjørte opp veien før påske
ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra
;
valse over/ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger
;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker
Сторінка статті
tremilsgrense
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
territorialgrense tre nautiske mil fra kysten
Приклад
skipet lå innenfor den norske tremilsgrensen
Сторінка статті
akkurat
прислівник
Походження
av
latin
accurare
‘sørge for’
Значення та вживання
verken mer eller mindre enn
;
nøyaktig
(2)
;
nettopp
(1)
Приклад
akkurat nå
;
akkurat
på minuttet
;
det er
akkurat
20 mil dit
;
akkurat
som hjemme
;
dette er
akkurat
riktig farge
;
ha
akkurat
nok penger
;
det var ikke
akkurat
det jeg mente
brukt for å uttrykke enighet
akkurat, slik er det!
om tid: for et øyeblikk siden
;
nettopp
(2)
Приклад
han har akkurat gått fra kontoret
;
flyet har akkurat landet
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Приклад
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Приклад
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Приклад
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Приклад
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Приклад
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Приклад
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Приклад
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Приклад
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Приклад
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Приклад
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Приклад
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Приклад
godt
nyttår!
god
jul!
Фіксовані вирази
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
legge bak seg
Значення та вживання
Se:
bak
,
legge
forlate, passere
Приклад
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
Приклад
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
Сторінка статті
skjære seg
Значення та вживання
Se:
skjære
briste, sprekke
Приклад
melka skar seg
;
motoren skar seg
;
stemmen skar seg
slå feil, gå i stå
Приклад
opplegget skar seg
ta en viss retning
Приклад
skiene skar seg ned i snøen
;
båten skjærer seg fram i bølgene
;
Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
Сторінка статті
gammel norsk mil
Значення та вживання
11,3 km
;
Se:
mil
Сторінка статті
Словник нюношка
50
oppslagsord
tilbakeleggje
,
tilbakelegge
tilbakeleggja, tilbakelegga
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
leggje noko bak seg, til dømes ei strekning eller ein periode
Приклад
vi tilbakela 3 mil om dagen
brukt som adjektiv:
eit tilbakelagt stadium i utviklinga
Сторінка статті
fjerding
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fjórðungr
Значення та вживання
eldre nemning for
firedel
Приклад
ein fjerding av kaka
eldre nemning for
firedels
mil
Приклад
det er ein fjerding dit
eldre nemning for firedels tønne
;
kvartel
Приклад
ein fjerding sild
eldre nemning for firedels
skålpund
Приклад
ein fjerding kaffi
eldre nemning for ein firedel av slakt
Приклад
kjøpe ein fjerding
om eldre forhold: administrativt distrikt
Сторінка статті
ein
2
II
,
éin
детермінатив
квантифікатор
Показати відмінювання
Походження
norrønt
einn, ein, eitt
Значення та вживання
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Приклад
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Фіксовані вирази
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Сторінка статті
skjere
3
III
skjera
дієслово
розділений інфінітив:
skjera
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skera
Значення та вживання
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Приклад
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
dei skjer vekk skorpene
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Приклад
skjere hestar
gni, gnisse
Приклад
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Приклад
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Приклад
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Приклад
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Приклад
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Приклад
fargane skar i grønt
Фіксовані вирази
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Сторінка статті
køyre
køyra
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
keyra
Значення та вживання
styre køyretøy, maskin eller liknande
Приклад
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bonden køyrer traktoren inn på låven
;
ho køyrde bussen inn framfor hotellet
frakte eller skysse med eit køyretøy
Приклад
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Приклад
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Приклад
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Приклад
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Приклад
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Приклад
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Приклад
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Приклад
køyre
nokon på dør
Фіксовані вирази
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Сторінка статті
fly
10
X
,
flyge
2
II
flyga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fljúga
Значення та вживання
om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
Приклад
fuglen flyg
;
humla flaug ut gjennom vindauget
;
gauken har floge sørover
reise med fly
;
føre eit fly
;
frakte med fly
Приклад
fly til Spania
;
fly troppar til fronten
segle eller fare (gjennom lufta)
Приклад
hatten flaug av garde
renne brått
eller
fort
;
fyke
(2)
Приклад
han flaug til og greip ungen
;
fly på ein
;
fly om halsen på ein
;
fly opp i sinne
;
det flaug ein tanke i han
;
døra flaug opp
;
prisane flyg i veret
;
tida flyg
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
,
farte
,
flakse
(3)
Приклад
han flyg fort
;
fly ei mil
;
fly ærend
;
kva er det du flyg og leitar etter?
fly ute om kveldane
;
fly med jenter
;
fly med slarv
vere brunstig
;
pare seg
Приклад
geita har floge
Фіксовані вирази
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
Сторінка статті
tremilsgrense
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
territorialgrense på tre nautiske mil frå kysten
Приклад
skipet segler innanfor den norske tremilsgrensa
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
mølle
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
mylna
,
av
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Значення та вживання
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mylne
(1)
som etterledd i ord som
papirmølle
valsemølle
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
;
mylne
(2)
som etterledd i ord som
tredemølle
vindmølle
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
,
mylne
(3)
Фіксовані вирази
den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først
;
det har fordelar å vere først ute
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først
;
jamfør
den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
Сторінка статті
mylne
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
mylna
,
frå
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Значення та вживання
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mølle
(1)
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
;
mølle
(2)
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
,
mølle
(3)
Сторінка статті
1
2
3
4
5
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100