Розширений пошук

9 результатів

Словник букмола 3 oppslagsord

transe 1

іменник чоловічий

Походження

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Значення та вживання

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende
Приклад
  • gå inn i en dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe

ir

іменник чоловічий

Походження

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Значення та вживання

uro, urolig iver, engstelse
Приклад
  • kjenne en ir i seg

-itt 3

іменник чоловічий

Походження

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Значення та вживання

Словник нюношка 6 oppslagsord

transe 1

іменник чоловічий

Походження

gjennom engelsk, frå gammalfransk transir ‘døy’; opphavleg latin transire, av trans ‘bortanfor, over’ og ire ‘gå’

Значення та вживання

tilstand der medvitet er meir eller mindre nedsett, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritual, rusmiddel eller liknande
Приклад
  • gå i djup transe;
  • han var som i transe

vestmann

іменник чоловічий

Походження

jamfør norrønt vestanmaðr ‘mann vestafrå’ og vestmaðr ‘vestmann’, det vil seie ire

Значення та вживання

  1. person vestanifrå;
  2. vestlandsk målmann (opphavleg frå Vestmannalaget)
  3. i norrøn tid: ire (1

ir

іменник чоловічий

Походження

av ire (2; truleg påverka av hir

Значення та вживання

otte, uro i hugen
Приклад
  • ho hadde ein vond ir i seg

ire 2

ira

дієслово

Походження

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Приклад
    • han irte på dethadde ikkje hug til det

iren

прикметник

Походження

jamfør ire (2 og ir

Значення та вживання

  1. Приклад
    • mora vart så iren for det sjuke barnet

-itt 3

іменник чоловічий

Походження

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Значення та вживання