Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

appetitt

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein appetittappetittenappetittarappetittane

Uttale

apetitˊt

Opphav

gjennom fransk; frå latin appetitus ‘attrå’, av appetere av ad ‘til’ og petere ‘søkje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha god appetitt;
    • miste appetitten
  2. i overført tyding: lyst, hug (1
    Døme
    • ha appetitt på livet