Розширений пошук

101 результатів

Словник букмола 55 oppslagsord

verbtid

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

tidfesting av en hendelse i fortid, nåtid eller framtid slik det angis av verbets form i en setning;
Приклад
  • diktet leker med verbtidene;
  • hvilken verbtid er fortellingen skrevet i?

fjern

прикметник

Походження

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Значення та вживання

  1. som er langt unna
    Приклад
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Приклад
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Приклад
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil

nær 1

прикметник

Походження

samme opprinnelse som nær (2

Значення та вживання

  1. som er like ved;
    som ikke er langt borte
    Приклад
    • de var nære naboer;
    • nært hold;
    • i nær framtid
  2. Приклад
    • si fra til sine næreste venner;
    • det er et nært forhold mellom dem;
    • han har nær kjennskap til saken;
    • vi ønsker oss et nærere samarbeid med skolen

alltid

прислівник

Походження

av lavtysk alletit

Значення та вживання

  1. til alle tider;
    uten unntak
    Приклад
    • det er alltid noen hjemme der;
    • det har jeg da alltid visst;
    • alltid være tidlig ute;
    • evig og alltid
  2. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    Приклад
    • det blir alltid en råd

Фіксовані вирази

  • for alltid
    i all framtid
    • være borte for alltid

usikker

прикметник

Значення та вживання

  1. som kan være eller bli farlig;
    Приклад
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker;
    • det er meldt ganske usikkert vær
  2. som en ikke kan vite noe om;
    som en ikke kan vite helt sikkert;
    Приклад
    • gå en usikker framtid i møte;
    • utfallet er høyst usikkert;
    • det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
  3. dårlig fundert;
    Приклад
    • en usikker værmelding;
    • komme med svært usikre spådommer
  4. som har lav selvtillit;
    Приклад
    • føle seg usikker;
    • bli usikker i møte med fremmede
  5. som vitner om usikkerhet;
    ustø, vaklende, famlende
    Приклад
    • si noe med usikker stemme;
    • ta noen usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • se usikkert på noen

Фіксовані вирази

  • usikker sex
    seksuell omgang uten prevensjonsmiddel
  • være usikker på noe
    ikke vite sikkert;
    tvile (1)
    • være usikker på hva som er rett svar;
    • han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse

ville 2

дієслово

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Приклад
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Приклад
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Приклад
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Приклад
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Приклад
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. Приклад
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

skape

дієслово

Походження

norrønt skapa

Значення та вживання

  1. gi en bestemt form;
    Приклад
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Приклад
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Приклад
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Приклад
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Приклад
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Фіксовані вирази

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    2. gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven

uoverskuelig

прикметник

Значення та вживання

som ikke kan beregnes eller overskues
Приклад
  • uoverskuelige følger;
  • i en uoverskuelig framtid

evig

прикметник

Походження

fra lavtysk, beslektet med norrønt ævi ‘(leve)tid’; jamfør æve

Значення та вживання

  1. som varer alltid;
    Приклад
    • vare evig;
    • drømmen om et evig liv
  2. Приклад
    • dette er et evig problem;
    • jeg skal være deg evig takknemlig
  3. Приклад
    • hun trener hver evige dag

Фіксовані вирази

  • den evige hvile
    døden
    • gå inn i den evige hvile
  • den evige stad
    Roma
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • evig din
    din for alltid
    • jeg er evig din
  • evig nok
    mer enn nok
    • jeg har evig nok med egne problemer
  • evig og alltid
    all framtid
    • det er slutt for evig og alltid
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid

rosenrød, roserød

прикметник

Значення та вживання

  1. rød som en rose
  2. som ser lovende ut;
    lykkelig, strålende
    Приклад
    • en rosenrød framtid

Словник нюношка 46 oppslagsord

presens

іменник середній

Походження

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Значення та вживання

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Фіксовані вирази

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

verbtid

іменник жіночий

Значення та вживання

tidfesting av ei hending i fortid, notid eller framtid slik ho går fram av forma til verbet i ei setning;
Приклад
  • forfattaren leikar med verbtidene;
  • eg vil tilrå å skrive teksten i ei anna verbtid

nær 1

прикметник

Походження

same opphav som nær (2

Значення та вживання

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Приклад
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Приклад
    • vere blant dei næraste venene til nokon;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet;
    • få til eit nærare samarbeid med skulen

usikker

прикметник

Значення та вживання

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Приклад
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    som ein ikkje kan vite heilt sikkert;
    Приклад
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Приклад
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på;
    • lansere ein svært usikker teori
  4. som har låg sjølvtillit;
    Приклад
    • kjenne seg usikker;
    • bli usikker i selskap med framande;
    • ein usikker tenåring;
    • vere usikker i den nye rolla
  5. som tyder på at ein er usikker (4);
    ustø, vaklande, famlande
    Приклад
    • snakke med usikker røyst;
    • ta nokre usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • sjå usikkert ut i rommet

Фіксовані вирази

  • usikker sex
    seksuell omgang utan prevensjonsmiddel
  • vere usikker på noko
    ikkje vite sikkert;
    tvile (1)
    • vere usikker på valet sitt;
    • ho er usikker på kva ho skal gjere

vilje 2

vilja

дієслово
розділений інфінітив: vilja

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Приклад
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Приклад
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Приклад
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Приклад
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Приклад
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Приклад
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

roseraud

прикметник

Значення та вживання

  1. raud som ei rose
  2. som ser lovande ut;
    lykkeleg, strålande
    Приклад
    • ei roseraud framtid

lage 2

прикметник

Походження

opphavleg av lagen

Значення та вживання

fastsett av lagnaden;
Приклад
  • det var så lage

Фіксовані вирази

  • vere liv lage
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv laga
    • kalven er liv lage;
    • tiltaket er liv lage

sikt 2

іменник чоловічий або жіночий

Походження

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Значення та вживання

  1. det å sjå;
    Приклад
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Приклад
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Фіксовані вирази

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall

skulle

skulla

дієслово
розділений інфінітив: skulla

Походження

norrønt skulu

Значення та вживання

  1. om framtid: kome til å
    Приклад
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Приклад
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Приклад
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Приклад
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Приклад
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Приклад
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Приклад
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Приклад
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Приклад
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Фіксовані вирази

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    1. vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    2. vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg

spå 2

дієслово

Походження

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Значення та вживання

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Приклад
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Приклад
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Приклад
    • eg spår ho er komen