Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
rakke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘feie, gjøre skittent arbeid’
Faste uttrykk
rakke ned på
snakke stygt om
;
kritisere kraftig
rakke til
søle til
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pípa
;
fra
latin
Betydning og bruk
rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
rørformet gjenstand med hulrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som rager over taket
Eksempel
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
redskap til å røyke tobakk med
Eksempel
tenne på pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vannpipe
Faste uttrykk
danse etter noens pipe
gjøre som noen vil
;
følge befalingene til noen
danse etter regjeringens pipe
;
jeg nekter å danse etter deres pipe
;
de kommer ikke til å danse etter noens pipe
pipa får en annen låt
slå om, bli føyelig
stikke pipa i sekken
tie brått stille
;
gi tapt
Artikkelside
dør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
flertall
Betydning og bruk
bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
ringe på
døra
;
stenge døra
;
åpne døra til klesskapet
;
lukk døra etter deg!
har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang
;
døråpning
Eksempel
gå inn gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside
langkost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kost
(
1
I
, 1)
med så langt skaft at en slipper å bøye seg når en skal vaske eller feie gulv
Artikkelside
feier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjøre piper og fyringsanlegg
brukt som etterledd i sammensetninger: person som har til yrke å feie noe
;
jamfør
gatefeier
Artikkelside
feie
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjøre ren, klar’
;
beslektet
med
fager
Betydning og bruk
sope, rengjøre med kost
eller lignende
Eksempel
feie
pipa
;
hun feiet trappa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
Eksempel
feie
andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
vinden feide gjennom dalen
;
hun feide forbi
;
bevegelsen har feid over store deler av verden
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt),
avfeie
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
nye koster feier best
nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside
feie for egen dør
Betydning og bruk
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
;
Se:
dør
,
feie
Eksempel
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
Artikkelside
koste
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kost
(
1
I)
Betydning og bruk
feie med
kost
(
1
I)
Eksempel
koste
av trappa
;
koste
av seg snøen
Faste uttrykk
gå så det koster
gå svært bra eller skje i stort tempo
bilen går så det koster
;
firmaet går så det koster
Artikkelside
kost
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
kvast
Betydning og bruk
kvast av bust, hår på et skaft
eller lignende
til å feie, male, stryke, smøre med
Eksempel
kost og feiebrett
som etterledd i ord som
barberkost
feiekost
langkost
piassavakost
skrubbekost
skurekost
tjærekost
toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
rakke
3
III
rakka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘feie, gjere skite arbeid’
Tyding og bruk
ta bort lort etter barn
eller
dyr
Døme
rakke etter grisen
Faste uttrykk
rakke ned på
tale vondt om
;
kritisere sterkt
rakke til
skitne til
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pípa
;
frå
latin
Tyding og bruk
røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
røyrforma gjenstand med holrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som ragar over taket
Døme
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
reiskap til å røykje tobakk med
Døme
kveikje pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vasspipe
Faste uttrykk
danse etter nokon si pipe
gjere som nokon vil
;
følgje ordrane til nokon
eg nektar å danse etter deira pipe
;
dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
pipa får ein annan lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
stikke pipa i sekken
bli mållaus
;
gje seg
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
feiar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjere piper og fyringsanlegg
brukt som etterledd i samansetningar: person som har til yrke å feie noko
;
jamfør
gatefeiar
Artikkelside
feie
feia
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjere rein’
;
samanheng
med
fager
Tyding og bruk
sope, reingjere med kost
eller liknande
Døme
feie pipa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
,
skuve
Døme
feie andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
,
haste
Døme
feie forbi
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside
feie for eiga dør
Tyding og bruk
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
;
Sjå:
dør
Døme
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
Artikkelside
kost
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kvast
Tyding og bruk
kvast
(1)
av bust
eller
hår på eit skaft, handtak
eller liknande
til å feie, måle, stryke, smørje og liknande med
Døme
kost og støvbrett
som etterledd i ord som
feiekost
langkost
målarkost
piassavakost
støvekost
toppmerke på flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)
Artikkelside
koste
2
II
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kost
(
1
I)
Tyding og bruk
feie, reinse med kost
;
fjerne støv
stryke hår med kost, børste
;
strigle
(
2
II)
vimse, flakse, renne, suse omkring
Faste uttrykk
gå så det kostar
gå svært bra eller hende i stort tempo
det gjekk så det kosta
Artikkelside
nye kostar feiar best
Tyding og bruk
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
;
Sjå:
feie
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100