Bokmålsordboka
feie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å feie | feier | feia | har feia | fei! |
feide | har feid | |||
feiet | har feiet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
feia + substantiv | feia + substantiv | den/det feia + substantiv | feia + substantiv | feiende |
feid + substantiv | feid + substantiv | den/det feide + substantiv | feide + substantiv | |
feiet + substantiv | feiet + substantiv | den/det feiede + substantiv | feiede + substantiv | |
den/det feiete + substantiv | feiete + substantiv |
Opphav
av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fagerBetydning og bruk
- sope, rengjøre med kost eller lignende
Eksempel
- feie pipa;
- hun feiet trappa
Eksempel
- feie andre til side
Eksempel
- vinden feide gjennom dalen;
- hun feide forbi;
- bevegelsen har feid over store deler av verden
Faste uttrykk
- feie avavvise (litt bryskt), avfeie
- feie for egen dørordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
- hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
- fei for din egen dør!
- feie noe under teppetskyve problem eller lignende unna
- nye koster feier bestnye folk er ivrige og effektive i arbeidet