Avansert søk

135 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri, egentlig komparativ av over; jamfør øverst

Betydning og bruk

  1. som er lenger eller høyere oppe
    Eksempel
    • den øvre delen av eiendommen
  2. øverste, høyeste
    Eksempel
    • den øvre av de to hyttene;
    • trekke en øvre grense
  3. ofte i stedsnavn: Ø- Rendal

til randen

Betydning og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

i halvfigur

Betydning og bruk

som viser øvre delen av kroppen;
Sjå: halvfigur
Eksempel
  • et bilde i halvfigur

bog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bógr

Betydning og bruk

på (slakte)dyr: øvre del av forlem
Eksempel
  • bruke bogen til stek

mansardtak

substantiv intetkjønn

Opphav

av mansard

Betydning og bruk

tak der takflatene er brutt slik at nedre del er brattere enn øvre

marimjelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slekt i snylterotfamilien med planter som har smale blader og blomster i de øvre bladhjørnene;
Melampyrum

kostnadstak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (1

Betydning og bruk

øvre grense for kostnader

vektgrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • den øvre vektgrensen for vanlige brev er 20 g

ypperst

adjektiv

Opphav

superlativ av eldre svensk og eldre dansk ypper ‘fremragende’, trolig fra lavtysk upper ‘øvre’, av opp

Betydning og bruk

aller best, mest fremragende

toleransegrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
  2. fag. mål for hvilke biocidmengder som kan tillates i matvarer
  3. i økologi: øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor

Nynorskordboka 72 oppslagsord

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri, efri, av norrønt of adv.; til ov-

Tyding og bruk

  1. om del av noko: som er, ligg lenger oppe
    Døme
    • den øvre delen av jordet
    • om ein, eitt av to ting eller omgrep: øvste, høgaste
      • den øvre av dei to gardane;
      • øvre grense for noko
  2. som høyrer til den delen av noko som ligg lenger oppe eller inne, ofte i stadnamn:
    Døme
    • Øvre Rendal

papirnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn på stad, person eller liknande som berre blir brukt i offisielle dokument
Døme
  • Øvre Furufjell var berre papirnamnet på garden, ingen kalla han det

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

i halvfigur

Tyding og bruk

som viser øvre delen av kroppen;
Sjå: halvfigur

marimjelle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mjell (2

Tyding og bruk

slekt i snylterotfamilien med planter som har smale blad og blomstrar i dei øvre bladhjørna;
Melampyrum

løypestreng

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

ståltråd eller kabel som heng i fritt spenn (til dømes i ei li) mellom eit øvre og eit nedre feste, og som blir brukt til å frakte høy, ved eller liknande

løvehale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i leppeblomfamilien med lyseraude blomstrar i tette kransar i dei øvre bladhjørna;
Leonurus cardiaca

luftlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

horisontalt sjikt av jordatmosfæren
Døme
  • det er svært kaldt i dei øvre luftlaga

kostnadstak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (1, 2)

Tyding og bruk

øvre grense for kostnader

hovudskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (øvre del av) hovud;
  2. skjelett av hovud;