Bokmålsordboka
strime
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en strime | strimen | strimer | strimene |
| hunkjønn | ei/en strime | strima | ||
Opphav
trolig lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- lysstrime;
- ha strimer i ansiktet etter gråt