Розширений пошук

189 результатів

Словник букмола 87 oppslagsord

ære 2

дієслово

Походження

norrønt æra; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Приклад
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Приклад
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

ære 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Значення та вживання

  1. Приклад
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Приклад
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Приклад
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Приклад
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Фіксовані вирази

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

stolt

прикметник

Походження

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Приклад
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Приклад
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Приклад
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Приклад
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Приклад
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

ærbødig

прикметник

Походження

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Значення та вживання

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

sømd

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt sǿmd

Значення та вживання

ærbar

прикметник

Походження

fra tysk, lavtysk; av ære (1

Значення та вживання

tomasmess, tomasmesse

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

katolsk minnedag 21. desember til ære for apostelen Tomas

utdrikningslag, utdrikkingslag

іменник середній

Значення та вживання

lag (5) eller fest til ære for en person som snart skal gifte seg
Приклад
  • forloveren arrangerte utdrikningslag for brudgommen

timokrati

іменник середній

Походження

fra gresk, av time ‘ære, formue’ og -krati

Значення та вживання

styresett der borgernes formue avgjør hvilke retter og plikter de har

i tukt og ære

Значення та вживання

på sømmelig vis;
Se: ære, tukt
Приклад
  • forsøke å leve i tukt og ære

Словник нюношка 102 oppslagsord

ære 2

æra

дієслово

Походження

norrønt æra; frå lågtysk eren

Значення та вживання

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Приклад
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Приклад
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Приклад
    • elske og ære Herren

ære 3

æra

дієслово

Походження

norrønt æra; av år (3

Значення та вживання

særleg om korn: vekse og mognast godt
Приклад
  • det ærer godtdet teiknar til god avling

ære 1

іменник жіночий

Походження

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Значення та вживання

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Приклад
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Приклад
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Приклад
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Приклад
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Приклад
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Приклад
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Фіксовані вирази

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

verd 4

прикметник

Походження

norrønt verðr

Значення та вживання

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Приклад
    • eigedomen er verd fem millionar kroner;
    • vere verd prisen
  2. som fortener noko
    Приклад
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Приклад
    • det er ikkje verdt å gjere det

Фіксовані вирази

  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

stolt

прикметник

Походження

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Приклад
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Приклад
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Приклад
    • ei stolt stund i livet
  4. Приклад
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Приклад
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

venerabel

прикметник

Походження

frå latin venerari ‘å ære’

Значення та вживання

sjeldan: vyrdsam, ærverdig

tomasmess, tomasmesse

іменник жіночий

Походження

etter namnet Tomas; sjå -mess

Значення та вживання

kataolsk minndedag 21. desember til ære for apostelen Tomas

utdrikkingslag

іменник середній

Значення та вживання

lag (5) eller fest til ære for nokon som snart skal gifte seg
Приклад
  • forlovaren arrangerte utdrikningslag for brura

i tukt og ære

Значення та вживання

på sømeleg vis;
Sjå: tukt, ære
Приклад
  • leve i tukt og ære

tukt

іменник жіночий

Походження

norrønt tykt; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Приклад
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Приклад
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Фіксовані вирази

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam