Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
Æ
,
æ
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstaven og språklyden
æ
Artikkelside
air
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
æˊr
Opphav
gjennom
fransk
air
‘luft; utseende, vesen’
,
fra
gresk
aer
‘luft’
;
beslektet
med
arie
Betydning og bruk
mine
(
1
I)
,
holdning
(2)
;
stemning
(2)
;
preg
Eksempel
en air av gammel storhet
rolig, melodiøs suitesats i
barokkmusikk
;
jamfør
suite
(2)
Artikkelside
ære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vise stor respekt
eller
anerkjennelse, hedre, beære
Eksempel
han
æret
gjesten ved å holde en stor middag for henne
;
æres
den som
æres
bør
–
la den som fortjener det, få anerkjennelse
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Eksempel
elske og
ære
Herren
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
i tiltale:
Æ-de forsamling!
Artikkelside
æ
interjeksjon
Betydning og bruk
oftest i erting:
Eksempel
æ bæ!
æ da, bæ da!
Artikkelside
vokal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
substantivering av
vocalis
(
littera
) ‘klangfull (bokstav)’, av
vox
‘stemme’
Betydning og bruk
stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer
eller
mindre fritt ut gjennom munnen,
selvlyd
;
motsatt
konsonant
Eksempel
halv
vokal
;
vokalene
våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å
;
lave, høye
vokaler
;
korte, lange
vokaler
Artikkelside
sammenskrevet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
et sammenskrevet ord
;
‘æ’ er egentlig
sammenskrevet
‘a’ og ‘e’
Artikkelside
edru
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet av
norrønt
æ
‘alltid’
;
etterleddet
beslektet
med
drøy
Betydning og bruk
ikke påvirket av alkohol
Eksempel
er han
edru
?
bli
edru
igjen
;
være klinkende
edru
;
i
edru
tilstand
Artikkelside
C
1
I
,
c
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
se
Betydning og bruk
bokstavtegnet
c
;
uttales som
s
foran
i, y, æ, ø
og med få unntak foran
e
og som
k
foran
a, o, u
og foran konsonant, unntatt
h
Eksempel
liten c
;
stor C
;
C er tredje bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for) første
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
C-dur
og
c-moll
Eksempel
lav c
;
høy c
;
trestrøken c
merke på at noe kommer som nummer tre
Eksempel
oppgang C
;
del C
tredje beste
karakter
(4)
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
han fikk karakteren C
Artikkelside
airedaleterrier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
æˊrdeiltærier
Opphav
etter
navnet
på dalen
Airedale
i Nord-England
Betydning og bruk
stor, rustrød
terrier
med svart
eller
grålig
sal
(
2
II
, 3)
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
æ
1
I
,
Æ
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vokallyden og bokstavteiknet
æ
Døme
stor Æ
;
liten æ
Artikkelside
airedaleterrier
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
æˊrdeiltærier
Opphav
etter
namnet
på dalen
Airedale
i Nord-England
Tyding og bruk
stor, rustraud
terrier
med svart
eller
gråvoren
sal
(
2
II
, 4)
Artikkelside
æ
2
II
interjeksjon
Tyding og bruk
oftast i erting
Døme
æ bæ!
Artikkelside
vokal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
substantivering av
vocalis
(
littera
) ‘klangfull (bokstav)’ av
vox
‘røyst’
Tyding og bruk
stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir
eller
mindre fritt ut gjennom munnen
;
sjølvlyd,
motsett
konsonant
Døme
halvvokal
;
vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å
;
låge, høge vokalar
;
korte, lange vokalar
Artikkelside
edru
adjektiv
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
norrønt
æ
‘alltid’
;
etterleddet samanheng med
dryg
Tyding og bruk
ikkje påverka av alkohol
Døme
bli edru att
;
i edru tilstand
Artikkelside
C
1
I
,
c
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
se
Tyding og bruk
bokstavteiknet
c
;
uttala som
s
føre
i, y, æ, ø
og med få unntak føre
e
, som
k
føre
a, o
og
u
og føre konsonant, unnateke
h
Døme
liten c
;
stor C
;
C er tredje bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for) første
tone
(
2
II
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
C-dur
og
c-moll
Døme
høg c
;
låg c
;
trestroken c
merke på at noko kjem som nummer tre
Døme
oppgang C
;
del C
tredje beste
karakter
(4)
ved høgskular og universitet (på ein skal frå A til F)
Døme
han fekk karakteren C
Artikkelside
air
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
æˊr
Opphav
gjennom
fransk
air
‘luft; utsjånad, vesen’
,
frå
gresk
aer
‘luft’
;
samanheng
med
arie
Tyding og bruk
mine
(
1
I)
,
haldning
(2)
;
stemning
(
2
II
, 2)
;
preg
Døme
ein air av intellektualitet
roleg melodiøs suitesats i
barokkmusikk
;
jamfør
suite
Artikkelside