Bokmålsordboka
arie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arie | arien | arier | ariene |
Opphav
gjennom italiensk aria ‘luft, utseende, arie’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med airBetydning og bruk
sangstykke for solostemme med tonefølge fra orkester, særlig i opera