Bokmålsordboka
selvlyd, sjøllyd
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvlyd | selvlyden | selvlyder | selvlydene |
en sjøllyd | sjøllyden | sjøllyder | sjøllydene |
Betydning og bruk
vokal;
motsatt medlyd
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvlyd | selvlyden | selvlyder | selvlydene |
en sjøllyd | sjøllyden | sjøllyder | sjøllydene |