Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (

(dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
Eksempel
- ha hjemmel på noe
rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
Eksempel
- ha hjemmel for noe;
- med hjemmel i gjeldende lov
kilde for opplysning;
bevis for påstand
Eksempel
- et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren

substantiv hankjønn

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (

(dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
Døme
- ha heimel på noko
rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
Døme
- vedtaket har heimel i § 9;
- lova gjev heimel for dette
kjelde for opplysning;
prov for påstand
Døme
- eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

norrønt heimili n, av heimill adjektiv; jamfør heimel (